431.5K
Downloads
208
Episodes
Hold deg oppdatert på hva som skjer innen energi, omstillingen til nullutslipp og klimapolitikk i Norge og EU. Energi og Klima er en podkast fra Norsk klimastiftelse. Energi og Klima produserer etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten og er medlem i Fagpressen. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes og programleder er Kirsten Å. Øystese. For ris, ros, innspill og ideer, kontakt redaksjonen på energiogklima@energiogklima.no
Episodes
Wednesday Nov 20, 2024
Trump kaster skygger over klimatoppmøtet
Wednesday Nov 20, 2024
Wednesday Nov 20, 2024
– Alle tar det USA sier på COP29 med en klype salt. Om to måneder kommer de til å si noe annet og USA vil sannsynligvis ikke etterleve forpliktelsene som det nå forhandles om, sier forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken.
Gjennom krig og uro. Handelskrig, politiske valg og finanskrise har FNs klimatoppmøter vist seg relativt immune. Land har møtt opp med sine delegasjoner og samlet seg rundt forhandlingsbordet.
I år er det annerledes. Valget av Donald Trump som USAs nesten president har kastet skygger over COP29. Forrige gang Trump var president, trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er forventet at han vil gjøre det igjen. Og det er flere grunner til at det preger årets klimatoppmøte i større grad denne gang.
– Det er høyere geopolitisk spenningsnivå. Det er klimaskeptiske presidenter i flere land i verden – også i Argentina. Klima er merkbart lavere på dagsorden og det er ekstra vanskelig å mobilisere offentlig finansiering i en tid med inflasjon, høye rentekostnader og mange har det vanskeligere økonomisk, sier Kallbekken.
Må mobilisere store pengestrømmer
Og det er nettopp finansiering som er hovedtema på årets COP.
På klimatoppmøtet i København i 2009 ble det satt et mål om at rike land skulle bidra med 100 milliarder dollar årlig i bidrag til klimakutt og klimatilpasning i utviklingsland. Dette skulle nås innen 2020. Nå skal det vedtas et nytt finansieringsmål som skal gjelder fra 2025.
– En ekspertgruppe har beregnet at behovet for finansiering fra rike land til utviklingsland er i størrelsesorden 1000 milliarder dollar i året. Altså ti-gangen det som gjelder for øyeblikket. Noen utviklingsland kom til COP29 med en forventning om at rike land burde bidra med 1100 - 1300 milliarder i året, mens rike land har vært nølende med å legge tall på bordet. For øyeblikket er det beløp i størrelsesorden 200-400 milliarder dollar som det viskes om i gangene i Baku. Men det er ennå stor usikkerhet om verden vil klare å lande en enighet på COP29, forklarer Kallbekken.
Suksess neste år kan være avhengig av suksess i år
Lykkes man ikke, kan det få store konsekvenser. Neste år skal alle land som er er part til Parisavtalen melde inn nye, forsterkede nasjonale bidrag.
- Finansiering og klimamål henger sammen. Lander man et ambisiøst klimafinansieringsmål i år, vil flere land være villige til å melde inn ambisiøse klimamål i 2025, sier Kallbekken.
Comments (0)
To leave or reply to comments, please download free Podbean or
No Comments
To leave or reply to comments,
please download free Podbean App.