– Den siste tiden har vi sett monumentale og historiske rettsavgjørelser der det særlig er rettighetene til de minste blant oss – barn og unge som ikke har noen skyld i klimakrisen – som stater og selskaper pålegges å ta hensyn til, sier fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, Jenny Sandvig.

I 2019 ble regjeringen i Nederland dømt av Høyesterett til å iverksette akutte tiltak mot klimaendringer. I april i år slo den føderale forfatningsdomstolen i Tyskland fast at regjeringens klimaplan var utilstrekkelig. I mai ble Shell pålagt av tingretten i Haag å kutte 45 prosent av alle sine utslipp innen 2030, og samme måned påla den føderale domstolen i Australia staten å vurdere hvordan barns liv trues av fremtidige klimaendringer hvis myndighetene tilrettelegger for ytterligere kullgruvedrift.

Det som er særegent når domstoler vurderer om stater eller selskaper truer grunnleggende menneskerettigheter i en rekke klimasøksmål, er at det er barn og unge – de som ikke har stemmerett i dag - som må bære de største kostnadene av valg og handlinger de ikke kan påvirke. 

 

Share | Download(Loading)