Energi og Klima

I to år har EUs green deal - eller EUs grønne giv - først og fremst handlet om klimamål og klimapolitikk.
Nå legger EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, stadig mer vekt på at EUs grønne giv er en vekststrategi som skal styrke Europas konkurransekraft. 

- Dette er et svar på at Kina tjener grovt på det grønne skiftet i Europa. Det er et svar på USAs Inflation Reduction Act. Og det er et svar på en vedvarende bekymring fra det europeiske næringslivet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Høyanger er en industrikommune og en vannkraft-kommune. Den siste tiden har diskusjonen gått høyt om Høyanger også skal bli en vindkraft-kommune.

Nesten halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt.
Vi bruker mer fossil energi i dag enn i 1990 – først og fremst fordi vi bruker mer fossil gass i produksjonen av olje og gass.  

Er det et godt argument å bygge ut vindkraft fordi hjørnesteinsbedriften trenger mer strøm? Er det et bedre eller dårligere argument å bygge ut vindkraft slik at vi kan produsere olje og gass med strøm i stedet for gass?  
Kjernen i omstillingen til null handler om å slutte å bruke kull, olje og gass, og i stedet bruke fornybar og utslippsfri energi. Da trenger vi blant annet mer vindkraft og mer solkraft.

- Det som gjør meg optimistisk er at kostnadene for å byge ut vindkraft og solkraft har falt enorm. Men konfliktfritt og friksjonsfritt er det ikke, sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.

Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.
Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn.
Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.
Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes
Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

Ytterst på en halvøy ved Hardangerfjorden har det vært gårdsdrift siden 1500-tallet.
Melkebonde Peder Nernæs er 14. generasjon bonde her. Han har solceller på fjøstaket og dieseltraktoren kan erstattes med en elektrisk, men så lenge han produserer melk og kjøtt, kan gården aldri bli utslippsfri.

Jordbruket er ansvarlig for 9,4 prosent av Norges utslipp. Jordbrukets klimaproblem er ikke kull, olje og gass, men den metanholdige tarmgassen fra husdyra.

Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.
Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn.
Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.
Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes
Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

Nord for Florø og Sør for Måløy ligger Svelgen og smelteverket til Elkem Bremanger.
Elkem Bremanger er en klassisk hjørnesteinsbedrift: En viktig arbeidsplass. En samfunnsbygger. Men med et CO2-utslipp på over 200 000 tonn i året er Elkem Bremanger også kommunens største klimaproblem.

Kjernen i en vellykka klimaomstilling handler om å kutte utslipp, uten å kutte arbeidsplasser og verdiskaping.

- Omstillingen til nullutslipp er ikke nødvendigvis kroken på døra. Men industrien må tilpasse seg en verden som skal til nullutslipp og stille seg spørsmålet: «hva betyr omstillingen for oss?», sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.
Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn.
Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.
Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes
Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

For åtte år siden var det én elektrisk ferge i Norge. Nå er det 87. En etter én er dieselferger erstattet med elektriske. Norge er både på elbiltoppen og elferge-toppen. Men vi er langt unna å løse klimaproblemet. En tredel av Norges klimagassutslipp kommer fra transport.  

Hvor går veien fra elbiler og batteriferger til en utslippsfri transportsektor?

Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning mener det er nødvendig å koble næringspolitikk og innovasjonspolitikk tettere for å få skalaen opp og kostnadene ned på de teknologiene vi trenger i klimaomstillingen.
- Skip bruker diesel og bunkersolje fordi vi har infrastruktur for det, og skipene er designet for å bruke det. Og omstillingen tar tid. Derfor må vi tenke litt hvassere om innovasjons- og næringspolitikk, sier Hermansen.   

Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.
Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn.
Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.
Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes
Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

- Norge uten utslipp vil være et ganske annerledes samfunn, sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Menneskeskapte klimaendringer gjør verden varmere og ekstremvær vanligere.
For å stanse temperaturøkningen må vi slutte å slippe ut klimagasser.
For Norges del betyr det at vi må redusere klimagassutslippene våre fra nesten 50 millioner tonn i året – til null.

Over 80 prosent av Norges utslipp kommer fra tre sektorer: Fra transport, fra industri og fra produksjon av olje og gass.
Skal Norge redusere utslippene til null, må store deler av kuttene tas her.

- Det er ikke primært løsninger som mangler. Snarere handler det om å implementere løsninger, skalere de opp slik at de grønne løsninger blir bedre og billigere enn dagens fossile løsninger, sier Hermansen.

Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.
Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn.
Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.
Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes
Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

- Jeg tror INP har bedre sjanse til å bryte sperregrensen enn noe annet ungt parti har hatt noen gang, sier valgekspert og professor i politisk historie ved UiB, Yngve Flo. 

Industri- og næringspartiet (INP) er mot vindkraft, mot Parisavtalen og for økt satsing på olje og gass.
Ved lokalvalget i 2019 fantes ikke partiet. I år har INP fått inn 238 kommunestyrerepresentanter i 115 kommuner.
- De har opplagt truffet en nerve, og stikkordene er energi, klima og industri, sier Flo.

At nye partier dukker opp, er ikke uvanlig. Det unike er at partiet etablerer seg i så mange og så forskjellige kommuner.
I 18 kommuner fikk INP mer enn 10 prosent av stemmene. Halvparten av disse kommunene er i Vestland fylke.

 Det er ifølge Flo flere faktorer som er med på å forklare INPs oppslutning:

• Strømpriskrisa og synet på at noe er pill råttent i kraft- og energipolitikken
• Skepsisen til kunnskapen om årsakene til klimaendringene
• Spliden mellom klassisk naturvern og klimapolitikk
• Protest mot Oslo-makta.

- Det er ingen tvil om at Nei til EU komme til å tape. Det som er interessant er hvilke retningslinjer av mer generell karakter Høyesterett trekker opp, sier professor Tarjei Bekkedal ved Senter for europarett, UiO.

Denne uka går den såkalte Acer-saken for Høyesterett.
Det er en historisk rettssak der Høyesterett i plenum behandler spørsmålet om Stortinget hadde anledning til å vedta EUs tredje energimarkedspakke og dermed også vedta norsk tilslutning til energibyåret Acer med alminnelig flertall og ikke tre-fjerdedels flertall.

Det er Nei til EU som har gått til sak mot staten med påstand om at Stortinget skulle brukt Grunnlovens spesialbestemmelse om myndighetsoverføring, paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall.

Jusprofessor Tarjei Bekkedal har tidligere tatt til orde for at Nei til EU bør gis anledning til å fremme saken for Høyesterett. Han er imidlertid ikke i tvil om at Nei til EU kommer til å tape fordi Acers makt er lite inngripende. Han peker også på demokratiparadokset som saken berører.   

- Det er demokratisk problematisk dersom store beslutninger overfor norske borgere blir lagt til utenlandske organer. Men det er også et demokratisk paradoks dersom det er slik at i saker som ikke er viktige bestemmer flertallet, mens hvis en sak er viktig, gis et mindretall på en-fjerdedel veto. Det er omvendt av demokratiets alminnelig prinsipper, sier Bekkedal.  

Kommissær for EUs grønne giv, Frans Timmermans har forlatt EU-kommisjonen og Nederlands utenriksminister Wopke Hoekstra er på vei inn. Det er venstresiden i Europaparlamentet lite begeistret for.

- Timmermanns hadde en formidabel arbeidskapasitet. Han gikk ikke stille i dørene og ertet på seg mange men klarte å få gjennom mange av de vanskelige klima- og miljøsakene, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

I denne podkast-episoden forteller Ask hva mannskapsskifte betyr, hvorfor det er en økende skepsis blant europeere til EUs klimapolitikk, og om hvordan det går med Norges forhandlinger om deltakelse i EUs forsterkede klimapolitikk.

I tillegg forteller Lars Ursin, Redaktør for <2°C, om hva attribusjonsstudier  har gitt oss av kunnskap om sammenhengen mellom menneskeskapte klimaendringer og ekstremvær. 

Podkastvert er Kirsten Øystese.

• Hvorfor har populariteten til Tysklands superminister, Robert Habeck, dalt de siste månedene?
• Hva blir konsekvensene av at viktige klimasatsinger i Norge har møtt på problemer?
• Hvorfor taler regjeringen med minst to tunger om norske klimamål?
• Hva er greia med den skremmende grafen over stigende havtemperatur?

I siste podkast-episode på denne siden av sommeren oppsummerer Olav Øvrebø, Anders Bjartnes, Lars Ursin og Kirsten Øystese første halvår 2023. 

Få også med deg Lars lesetips for sommeren: 

Om kjøtt og klima:
https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/er-klimapolitikk-meir-populaert-enn-vi-trur/
https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kjottvaner-er-vonde-a-vende/

Om klimanisjen og faren for at tett befolkede områder blir ubeboelige:

https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/faller-utenfor-klimanisjen/

Om kjernekraft:

https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kan-kjernekraft-bli-lonnsomt/

https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/slik-kan-atomkraftverk-lage-bomber/

https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/hva-gjor-vi-med-atomavfallet/

https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kjernekraft-er-smatt-bedre-enn-stort/