Energi og Klima

Jonny Hesthammer, adm. direktør i Norsk kjernekraft, tror Norge kan ha kjernekraft i 2035. Martin Smedstad Foss, direktør ved IFE, tror tidligst i 2048. De møttes på scenen under klimafestivalen Varmere Våtere Villere. 

For 70 år siden lå Norge an til å bli en atomstormakt. Kongelige og internasjonale forskere strømmet til for å overvære åpningen av Norges første atomreaktor. «Atomoptimismen» rådet på 50- og 60-tallet. Men så fant vi olje. Så vokse atommotstanden. 
Andre energiformer ble billigere, og atomkraft ble dyrere. 
Stortinget vedtok å legge planene om kjernekraft i Norge på is. 

Nå er atomoptimismen tilbake. Intensjonsavtaler signeres. Mer enn 60 kommuner er interessert. Over halvparten av Norges befolkning sier de er positive.

Men blir dette noe av? Vil det lønne seg? Er det trygt? Snakker vi om anlegg på størrelse med én eller 20 fotballbaner? 

Energi og Klima inviterte Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft og Martin Smedstad Foss, divisjonsdirektør for energi- og miljøteknologi ved Institutt for Energiteknikk (IFE) til Live-podkast under klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen.
Podkastvert er Kirsten Å. Øystese.

Skipsfarten trenger globale avtaler for å kutte utslippene til netto null innen 2050. Men med krig, uro, handelskrig og Trump tilbake som president i USA, kommer det til å bli vanskelig å enes om globale regleringer som er ambisiøse nok.

– Når USA ikke er en drivkraft og budskapet fra president Trump er «Drill, baby, drill», er vi nødt til å ha med Kina, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide.

Neste måned samles den internasjonale sjøfartsorganisasjonens medlemsland i London. Målet er å vedta regulatoriske løsninger som gjør det dyrere å bruke fossilt drivstoff og som bidrar til at også store tank-, bulk-, og containerskip investerer i nullutslippsløsninger og velger fossilfritt drivstoff. 

– Vi i Rederiforbundet ønsker både en prismekanisme og en fuelstandard. Men spør du meg om resultatet blir bra nok, så er jeg usikker, sier Hareide.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, lovte i fjor å følge opp EUs grønne giv med en plan for å styrke europeisk industri. Den planen ble lagt frem i dag, 26. februar 2025, sammen med to andre planer som kan bli viktige i EUs klimaomstilling. 

– Dette er en del av oppfølgingen av EUs energi- og klimapolitikk og et svar på bekymringen for EUs manglende konkurransekraft, forklarer Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 

I EU-kommisjonens plan for renere industri, åpnes det blant annet for betydelige endringer i statsstøttereglene for både grønn teknologi og andre tiltak som kan gjøre tungindustrien renere.
Dette er ny politikk som kan kommer raskt og som industrien har etterspurt.

– Kina er det viktigste landet i den grønne omstillingen, og Kina ligger langt foran sine opprinnelige planer. Målet var 1200 GW fornybar kapasitet i 2030. Det målet nådde Kina seks og et halvt år før tiden, sier administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad. 

Det grønne skiftet startet i Europa. Europa var en gang både største produsent og største marked for solceller, vindturbiner og elbiler. Men Kina har vokst fort og raskt og dominerer nå innen de aller fleste grønne teknologier. Det har både fordeler og ulemper. 

– Vesten bør se på Kina som en samarbeidspartner, en konkurrent og en strategisk trussel. I noen markedssegmenter er Kinas dominans usunn og det er viktig og riktig at vesten til en viss grad bidrar med subsidierer slik at andre enn Kina ideelt sett kan ta 20-30 prosent markedsandeler, mener Rystad. 

Administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad, er gjest i denne episoden og snakker om Kinas dominerende rolle i den globale energiomstillingen.

8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling.

I denne tredje episoden er nestleder i Venstre og tidligere klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn gjest.

På mange meningsmålinger har de borgerlige partiene hatt flertall. Men mye har endret seg i norsk politikk på få uker.

– Dette valget kan gå i alle mulige retninger. Det kan gå veldig bra. Men det kan gå i dass også, sier Rotevatn.

Om de borgerlige partiene vinner valget, mener han det vil utgjøre en enorm forskjell for klima- og energipolitikken om Venstre blir med, eller står utenfor regjering.

– Vi har sett konsekvensene i denne stortingsperioden av at det ikke har vært et miljøparti i regjering. Det har ført til at vi har fått en forferdelig naturpolitikk. Det har også ført til at det ikke har vært nok driv i klimapolitikken, sier han.

– Positiv til å diskutere klimaforlik

I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har statsminister Jonas Gahr Støre invitert til et bredt klimaforlik.

– Hvis Arbeiderpartiet ønsker ambisiøse mål og virkemidler så er Venstre gjerne med på å diskutere forlik, sier Rotevatn.

Lytt til denne podkast-praten der vi også er innom Norges klima- og energisamarbeid med EU, hva slags kraftproduksjon Norge bør bygge ut og hvorfor Rotevatn er villig til å bruke mye penger på karbonfangst og -lagring.

Norge har vedtatt et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent i 2030, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Dette målet er lovfestet i Norges lov om klimamål (klimaloven) og det er meldt inn som Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen.

Våren 2025 skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål for 2035.

Regjeringen har foreslått at det nye klimamål bør ligge i intervallet mellom 55 og 80 prosent. Forslaget har vært på høring, og mange kritiserer regjeringen for å åpne for å bryte kravene i klimaloven og Parisavtalen som blant annet sier at et nytt klimamål må utgjøre en progresjon fra gjeldende klimamål.

Kritiserer regjeringens forslag

Advokatforeningen er en av rundt 200 aktører som har levert høringssvar og som har kritiske merknader.

I denne podkast-episoden forklarer leder av lovutvalget for Miljø, klima og bærekraft i Advokatforeningen og partner ved Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, Arne Oftedal og tillitsvalgt i Advokatforeningen og også partner ved Simonsen Vogt Wiig, Jenny Sandvig, hvorfor Advokatforeningen er kritiske til regjeringens forslag og hvorfor de forventer at Stortinget vedtar et nytt klimamål som er godt innenfor klimaloven, Parisavtalen og folkeretten. 

 

Når Sp går ut av regjering kan Arbeiderpartiet søke flertall med partiene som ønsker ambisiøs og langsiktig klimapolitikk.  

Hva betyr SP-exiten for norsk klima- og energipolitikk og dragkampen om velgerne? 

Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask og kommenterer SP-exiten i denne ferske podkasten fra Energi og Klima.

 

Podkastvert er Kirsten Ånestad Øystese.

Det er to ting ved Norges trenering av ren energi-pakken som bekymrer EU. 

Sju år etter at EU vedtok Fornybardirektivet (RED II) kommer det nå til behandling i regjeringen sammen med Energi-effektiviseringsdirektivet og  Bygningsenergidirektiv II. 

Dette er politikk som potensielt kan føre til at Senterpartiet går ut av regjering. 

EU har den siste tiden pushet for at Norge i hvert fall skal vedta de tre minst kontroversielle direktivene i ren energi-pakken som totalt teller fire forordninger og fire direktiver. 

- Direktivene er viktige fordi EU har vedtatt ny og oppdatert politikk i etterkant som er hjemlet i direktivene og som blant annet handler om tiltak for å redusere energiforbruket, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Det er særlig to ting ved Norges trenering av ren energi-pakken som bekymrer EU, forteller Ask i denne første EU-podkast-episoden i 2025 der vi også er innom EUs forventninger til Trump og EUs prioriteringer fremover.

I år skal Norge vedta og melde inn et nyt klimamål til FN, som vår forpliktelse under Parisavtalen.

LO anbefaler at Norge vedtar et mål om å kutte utslippene med 80 prosent innen 2035 og at 60 prosent tas i Norge. Men det er ikke fordi Norges største arbeidstakerorganisasjon tror omstillingen blir enkel. 

– Blant våre medlemmer er omstilling et negativt ladet ord. Omstilling er forbundet med frykt og usikkerhet, sier rådgiver i LO, Margit Norheim Lindgren.

Likevel har LO i sitt innspill til regjeringens høring av forslag til nytt klimamål for 2035, anbefalt at Norge vedtar et mål om å kutte 80 prosent av utslippene i 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. 60 prosent av kuttene bør tas i Norge, mener arbeidstakerorganisasjonen.

For selv om omstillingen kan bety at arbeidsplasser forsvinner og energipriser øker, frykter LO enda mer konsekvensene hvis Norge havner bakpå.

Men LOs anbefaling om et ambisiøst klimamål kommer med noen klare politiske forventninger.

Hva de er, kan du høre i denne podkastepisoden med Margit Norheim Lindgren.

Ønsker du å lese LOs og andres høringssvar, finner du alle på regjeringens side her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-om-endring-av-klimaloven-regjeringens-forslag-til-norges-nye-klimamal-for-2035/id3055405/ 

– Den markedsliberale politikken som knytter oss til den europeiske kraftbørsen utfordrer samfunnslimet, sier Rødts energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug. Hun vil ta deler av norsk kraftproduksjon av børs og selge den til en lav makspris. 

8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, natur, kraft, kabler og elektrifisering.

I denne andre episoden er Rødts nestleder og energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug, gjest.

Hun forklarer hvordan Rødt både vil ha ambisiøse klimamål og nasjonale utslippskutt og en politikk for å ivareta naturen.
Hun er skeptisk til det hun beskriver som snarveier i klimapolitikken – som bruk av biodrivstoff og elektrifisering av sokkelen, og ønsker en strengere prioritering av hva kraften i Norge skal brukes til.

Rødt er på ingen måte partiet som ønsker mest mulig kraftutbygging. Partier er imot vindkraft, havvind og kjernekraft. De er også skeptiske til solkraft, men kan akseptere det der det ikke går på bekostning av naturen.

– Jeg er ikke noe positiv til det der småkraftgreiene heller, sier Marhaug. Hun går til valg på en sterk satsing på energieffektivisering.