Energi og Klima

- Den store spenningen på årets klimatoppmøte er om landene klarer å innrømme at vi ligger dårlig an. Og hva de gjør med det, sier forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken.  

70 000 mennesker er ventet til klimatoppmøtet COP28 i Dubai som starter 30. november.
I år er første året for Den globale gjennomgangen, eller Global Stocktake, der det gjøres en grundig gjennomgang av hvordan verden ligger an på vei mot målene og forpliktelsene under Parisavtalen.
- Dette er en innebygd mekanisme i Parisavtalen. Hvert femte år skal alle land melde inn et nytt nasjonalt bidrag, og hvert femte år skal det også gjøres en global gjennomgang av hvordan verden ligger an. Denne globale gjennomgangen skal presenteres to år før landene skal melde inn et nytt forsterket nasjonalt bidrag, sier Kallbekken.

Det er ikke overraskende at den første globale gjennomgangen viser at verden ikke er i rute til å nå målene i Parisavtalen. Spenningen er knyttet til hvordan Den globale gjennomgangen følges opp.

- Det jeg er spent på er om klimatoppmøtet våger å sende landene en hjemmelekse og tydelige signaler om behovet for mer ambisiøse utslippskutt og større fart i omstillingen, sier Kallbekken.

Innen 2030 skal minst halvparten av Equinors investeringene plasseres i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Installert fornybarkapasitet skal opp fra 0,6 til 12-16 GW.
- Det er en krevende ambisjon å nå. Med kostnadsvekst og rammevilkår som ikke står i forhold til kostnadene, blir det ikke lettere. Men vår ambisjon ligger fast, sier konserndirektør Kommunikasjon i Equinor, Jannik Lindbæk.

I 2018 skiftet Statoil navn til Equinor. Navneskiftet ble blant annet begrunnet med at det var en naturlig del av selskapets strategi om å gå fra å være et konsentrert olje- og gasselskap til å bli et bredt energiselskap. I 2022 var 0.4 prosent av selskapets energiproduksjon fornybar – slik den også var i 2018.

I 2030 kan fornybarandelen utgjøre 7-12 prosent – hvis selskapet når fornybarmålene og olje- og gassproduksjonen er på samme nivå som i dag.

- I 2025 skal 30 prosent av årligere investeringer plasseres i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Andelen skal passere femti prosent i 2030, sier Lindbæk.

Mesteparten av veksten innen fornybar energi skal skje innen havvind.

- Akkurat nå står industrien i sin kanskje første krise når det gjelder å få til gode prosjekter som er lønnsomme. Men vi er vant til at olje og gass er en syklisk industri og vi ser at i et ett til to-tre-års perspektiv regner vi med at disse tingene vil være håndterbare, sier han.

Trenger du en kjapp oppdatering på hva som skjer i EU på energi- og klimafeltet?
I denne bonus-podden får du en kjapp oppdatering i lydformat fra Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  

Han er innom:

Metankrav: Norge slapp med skrekken
Europaparlamentet og Rådet er enige om å sette grenser for metanutslipp på Europas olje- og gassimport fra 2030. I et tidlig utkast lå det an til at reguleringene kunne innebære produksjonsstans på norsk sokkel, men Norge slapp med skrekken.

Mer natur skal restaureres
Minst 20 prosent av natur som er ødelagt skal restaureres innen 2030. Det har EUs medlemsland og Europaparlamentet blitt enige om.
Dette har vært en omstridt lov.
- Det vil komme flere lover som handler om natur og disposisjonsretten over natur. Disse kan komme til å øke motsetningene mellom natur og klimapolitikk fordi det setter grenser for hva mennesker som eier natur kan gjøre, sier Ask.  

Norges fiffige LULUCF-løsning
 Regjeringen vil bruke inntil 3 milliarder kroner på å kjøpe skogkreditter og utslippsenheter i EU-land for å nå forpliktelsene under LULUCF-forordningen.

Mindre emballasje – flere reparasjoner   
EU-parlamentet ønsker å innføre krav som skal gi redusert emballasje, gjøre det enklere å gjenbruke emballasje og styrke forbrukeres rett til å få ødelagte varer reparert.

Usikkerhet om energiprisene
Vinteren står for døra, gasslagrene er fylt opp, men det er stor usikkerhet om hvordan energiprisene vil utvikle seg fremover.

Hvordan skal Norge nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050?
Nylig la Klimautvalget 2050 frem sin NOU «Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050».  
I ekspertutvalget satt rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn og dekan og professor i samfunnsøkonomi ved samme universitet, Ola Kvaløy.

Mohn og Kvaløy er gjester i denne podkast-episoden der de forklarer hvorfor Klimautvalget 2050 tar til orde for en kontrollert klimaomstilling og hvorfor Norge bør lage en strategi for sluttfasen av norsk olje- og gassvirksomhet.  

Podkast-vert er Kirsten Å. Øystese

- COP28 kan ikke bare gjentar det som ble sagt på COP26 i Glasgow i 2021 og COP 27 i Sharm El-Sheikh i fjor. Nå må vi konkretisere og sette fart på energiomstillingen, sier klimaforhandler Marianne Karlsen.  

Med konflikter og krig, ettervirkninger etter COVID og økende gjeldsbyrde for utviklingsland som bakteppe, samles statsledere, klimaforhandlere, næringslivstopper, kommunepolitikere og organisasjonsliv til det 28. klimatoppmøte – COP28 – i Dubai i De forente arabiske emirater 30. november til 12. desember.

-  Det er krevende rammer som kan komme til å prege forhandlingene. Men hastverket i å finne gode globale klimaløsninger blir ikke borte selv om andre utfordringer tar oppmerksomhet, sier Karlsen.

Hun beskriver internasjonale klimaforhandlinger som «svært vanskelige, men ikke vanskeligere enn norsk kommunesammenslåing.»

Hvordan tette gapet opp til målet i Parisavtalen?
I forkant av årets klimatoppmøte er det for første gang gjort opp status i form av det som kalles Den globale gjennomgangen, eller The global stocktake. Den gir kunnskap om hvordan verden samlet ligger an på vei mot klimamålene i Parisavtalen og synliggjør om det er gap mellom mål og hvor verden er i dag.

 - Kunnskapen skal gi signaler til alle land som i løpet av neste år se skal levere inn nye nasjonale klimamål, sier Karlsen.

I denne ukas podkast-episode forteller hun om:

• Forventningene til COP28
• Tap- og skade-fondet, energiomstilling, finansiering, og de vanskelige og viktige sakene som vil prege møtet
• Hvordan forhandlingene foregår
• Hva som må skje for at COP28 kan betegnes som vellykka

Verden over har enkeltpersoner og miljøorganisasjoner tatt til domstolene. 2400 klimasøksmål er reist. Et sentralt spørsmål som går igjen, er: Hvilken makt har domstoler til å pålegge land å kutte utslipp?

I 2019 ble Nederland dømt til å kutte sine klimagassutslipp med 25 prosent innen 2020 for å beskytte nederlendernes rett til liv. Det var første gang et lands øverste domstol behandlet og kom til at utilstrekkelig klimahandling brøt med de meskerettslige forpliktelsene under Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Siden den gang er det reist en rekke klimasøksmål verden over. I år har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for første gang behandlet tre klimasøksmål. Dom i disse sakene er ventet neste år.

- Hva EMD lander på vil ha stor betydning, sier jurist og rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Hannah Cecilie Brænden.

Hun er gjest i denne ukas podkast-episode og snakker om hvordan klimasøksmålene balanserer mellom politikk og juss. Om maktfordelingen mellom den dømmende og lovgivende makt og om hvordan domstolene i klimasøksmål balanserer et tredje hensyn – hensynet til barn og etterslekten som ikke har stemmerett i dag, samtidig som beslutninger som tas i dag får betydning for dem.

EU har holdt klimaomstillingen i sentrum av politikken gjennom pandemi, energikrise og krigen i Ukraina. Er det tegn til at omstillingen går saktere og kommer i skyggen av krig og akutte kriser?

- EU står foran en formidabel oppgave når energi- og klimapolitikken som er fattet skal gjennomføres. I tillegg dukker det opp stadig nye utfordringer – ikke minst når det gjelder å skaffe råvarer til det grønne skiftet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Torsdag og fredag denne uka er EUs statsledere samlet til toppmøte i Brussel. På agendaen står krigen mellom Israel og Hamas, Ukraina, økonomi og migrasjon.
- EU har mye på tallerkenen og det er ikke mye oksygen igjen til å ta tak i de langsiktige krisene – som klimakrisen, sier Ask.

Selv om mange av de kontroversielle klima- og energipolitiske sakene er utgreid og vedtatt, er det en uro for at klimaomstillingen ikke går raskt nok.

- Det er tegn til at den folkelige motstanden mot EUs klimapolitikk er voksende i flere EU-land. Det bekymrer både EU-parlamentet og Kommisjonens ferske klimakommisær Wopke Hoekstra og visepresident og leder for det grønne skiftet, Maroš Šefčovič, sier Ask.

I denne ukas podkast er vi også innom EUs ferske vindstrategi, EUs statusrapport for energiunionen og olje- og energiminister Terje Aaslands Brussel-besøk.

- Oljefondet kan tape 13 prosent av verdiene ved en forsinket og brå overgang til netto nullutslipp, sier Eivind Fliflet, Head of Environmental Initiatives i Norges Bank Investment Management.

Vår felles formue – Oljefondet – er investert i over 9000 selskaper som på ulike måte er utsatt for klimarisiko.

- Vi vet at katastrofale klimaendringer vil få store konsekvenser for den globale økonomien. Og det vil påvirke selskapene vi er investert i og dermed også fondsverdien, sier Fliflet.

I worst case scenario kan fysisk klimarisiko og overgangsrisiko krympe Oljefondet med 13 prosent.
- Men klimamodeller er usikre og de finansielle modellene som kommer på toppen av klimamodellene er enda mer usikre. Vi underestimerer nok de reelle effektene av hetebølger, flom, tørke og ikke minst de sekundære effektene som er vanskelige å modellere, slik som migrasjon og politiske endringer. Mye kan skje, og det vil påvirke fondet enda mer, sier Fliflet.  

I september i år skjerpet Oljefondet forventningene til hvordan selskapene som fondet er investert i, håndterer klimarisiko. Oljefondet ber selskapene sette mål om å nå netto null utslipp senest innen 2050, vedta delmål på veien og ha realistiske omstillingsplaner.

– Globale CO2-utslipp fra energibruk når mest sannsynlig toppen i 2024. Men nedgangen blir flat. I 2030 vil utslippene kun være fire prosent lavere enn i dag, sier Sverre Alvik, leder for energiomstilling i DNV.

DNV legger denne uka frem deres sjuende Energy Transition Outlook. Dette er DNVs analyse av den globale energiomstillingen mot 2050, som er publisert hvert år siden 2017.

Noen deler av energiomstillingen har utviklet seg slik DNV forventet i 2017. Dette gjelder særlig veksten i fornybar energi og elbilveksten. Men andre teknologier, som hydrogen og karbonfangst og -lagring, har hatt en svakere vekst enn ventet. 

I deres nyeste analyser tror DNV at globale utslipp fra energibruk når en topp i 2024 og at verdens etterspørsel etter olje når toppen i 2025.

– Det høres nok dramatisk ut for olje- og gassektoren. Hovedgrunnen til at vi tror etterspørselen etter olje kan nå toppen i 2025 er elektrifisering av transportsektoren, sier Alvik.

Til tross for at DNV forventer at både utslippene og oljeetterspørselen nærmer seg toppen, er nedgangen til 2030 så flat at verden ikke vil være i rute til å nå målene i Parisavtalen. En raskere energiomstilling er avhengig av både økonomi, teknologi og politikk.

– Økonomi og teknologi vil levere. Men politikken må strammes til. Det må gjøre upopulære grep, slik som krav om karbonfangst, forbud mot salg av fossile biler. Stans i leting etter ny olje og gass. Påbud og forbud som politikere kvier seg til å gjennomføre må til, sier Alvik.

Hva er de viktigste klima- og energi-nyhetene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024?

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen og podkast-vert Kirsten Å. Øystese oppsummerer