Energi og Klima

Hva er det viktigste som har skjedd i EU i 2022 på energi- og klimafeltet?

Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask og podkast-vert Kirsten Ånestad Øystese oppsummerer året som vi er i ferd med å legge bak oss. 

- Til tross for krig og kriser vil 2022 også bli stående som et år der EU landet store, tunge, reformer som tar unionen betydelige steg i retning av 55 prosent kutt i utslippene innen 2030, sier Ask. 

Gasspriskrisen har ført til økt bruk av kull og økt import av LNG. Det gir høyere utslipp på kort sikt. Men med den store klimapakken Fit for 55 og Repower EU, skal EU raskere erstatte fossil energi med fornybar energi og sørge for at det vil koste mer - for flere - å slippe ut klimagasser. 

- Norge har ikke bare sittet på gangen når forhandlingene har pågått. Vi har sittet i feil gang - uten innflytelse. Først etter at EU har vedtatt lovforslagene og direktivene, starter EØS-forhandlingene. Skal Norge henge med på EUs tempo i det grønne skiftet, må mesteparten av EUs nye klima- og energipolitikk gjennom behandling og vedtak i Norge i løpet av et år eller halvannet, sier Ask. 

- Ambisiøse mål er viktig. Ambisiøse mål gir motivasjon til handling. Men det er ikke nok. Verdens fineste visjon har aldri reddet noen arter. De reddes og tapes på bakken, sier professor Vigdis Vandvik.  

Vi er halvveis inn i naturtoppmøtet COP15 i Montreal i Canada.

Vigdis Vandvik er professor i planteøkologi ved Universitetet i Bergen og leder senter for bærekraftig arealbruk. Hun bidrar inn i arbeidet til FNs naturpanel og det er i denne rollen hun deltar på naturtoppmøtet COP15.

Det er et håp om at når møtet avsluttes 19. desember så er 196 land enige om en ny, global naturavtale.

Avtaleutkastet inneholder 22 mål, men hvor mange og hvor tydelige disse målene er når møtet avsluttes, er foreløpig uvisst.
- En hovedkonfliktlinje går mellom land som ønsker ambisiøse og tydelige mål og land som ønsker mindre ambisiøse og mer vage formuleringer. Et eksempel er land som ønsker formulering om at 30 prosent av jordens arealer skal vernes og land som ønsker formuleringer om at «mye av jordens arealer» skal vernes. 30 prosent er mulig å etterprøve. Hva som er «mye» er uklart og dermed lite etterprøvbart, forteller Vandvik.

- At skipsfarten inkluderes i EUs kvotemarked er viktig. Det kommer til å endre en verdensomspennende næring, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel Alf Ole Ask.

EU-kommisjonen, Ministerrådet og Europa-parlamentet har holdt en god fremdrift i trilog-forhandlingene om den store klimapolitikkpakken Fit for 55. Etter enigheten om å forby salg av fossile biler fra 2035, enigheten om å stramme inn kravet til utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor og enigheten om reglene for skog og arealbruk (LULUCF) er det nå også enighet om at skipsfarten skal inkluderes i EUs kvotemarked. 

- Dette har tilhengerne jobbet for i over 10 år. Vedtaket betyr at en internasjonal næring må begynne å betale for utslippene fra og med 2024, sier Alf Ole. 

I tillegg til at vi gir en status om hvor klimapolitikk-pakken Fit for 55 nå står, er vi i denne podkast-episoden også innom oljepristak, gasspristak og den vanskelige saken om en mulig reformering av strømmarkedet. 
- EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen ønsker en reform av strømmarkedet som innebærer at forbrukere skal skjermes mot de høyeste prisene og nyte godt av at det kommer mer billig, fornybar kraft inn i markedet. Men nøyaktig hvordan dette skal skjer er usikkert, men advarslene om konsekvensene av å gripe inn i markedet og sterke. Dette kommer til å bli en viktig sak fremover, sier Alf Ole Ask. 

- SVs gjennomslag for utsettelse av 26. konsesjonsrunde kan komme til å utgjøre en ny bunnplanke for hva miljøpartiene på Stortinget forventer i oljepolitikken fremover, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.  

I denne podkast-episoden diskuterer ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, podkast-vert Kirsten Å. Øystese og Paarup Michelsen hva Statsbudsjettet inneholder og hva det ikke inneholder av klima- og energipolitikk. og hvilket signal budsjettet sender om hvor høyt eller lavt klima og energi-omstilling prioriteres.

- Det var én positiv overraskelse. Ellers gikk COP27 akkurat så trått som ventet, oppsummerer Steffen Kallbekken forskningsleder ved CICERO, Senter for klimaforskning etter klimatoppmøtet i Sharm el Sheik.

I Brussel synker temperaturen ute mens temperaturen i pristak-diskusjonen er høy. 
Energi og Klimas korrespondent, Alf Ole Ask rapporterer fra Brussel der EUs energiministre nok en gang har vært samlet til et ekstraordinært toppmøte om energisituasjonen. Diskusjonen om et mulig pristak på gass er fremdeles den vanskeligste saken å enes om.

- Selv et Europa som ikke når 2030-klimamålene kommer til å etterspørre vesentlig mindre norsk olje og gass, men desto mer kraft og hydrogen. Vi er mer optimistiske på havvind nå enn for ett år siden og tror Norge kan levere 55 TWh strøm og 4 millioner tonn grønt hydrogen fra havvind i 2050, sier leder for energiomstilling i DNV, Sverre Alvik.

I rapporten Energy Transition Norway (rapporten kan lastes ned som PDF her: Energy Transition Norway) tar DNV utgangspunkt i den globale rapporten Energy Transition Outlook og gjør rede for DNVs syn på hvordan Norges energiomstilling mest sannsynlig vil utspille seg mot 2050.  

I år som i fjor er en av hovedkonklusjonene at Norge er langt unna å nå egne klimamål for 2030.
- Klimamålene har vært vanskelige å nå lenge. Det siste året har det blitt enda vanskeligere fordi målet er blitt mer ambisiøst mens vi har beveget oss veldig sakte i riktig retning, sier Alvik.

Krigens konsekvenser for norsk olje og gass

Russlands fullskala krig i Ukraina og energikrig mot Vesten gjør at DNV ser annerledes på norsk gasseksport nå enn for ett år siden.

- At russisk olje faller bort er et lite til moderat problem for Europa. For gass er situasjonen en helt annen. Bortfallet av russisk gass vil delvis dekkes inn av gass fra andre land. Men det vil ikke være nok, slik at nedgangen også må møtes med blant annet energieffektivisering og vekst i fornybar energi. I vår analyse tror vi derfor at Europas gassetterspørsel i 2030 vil være 20 prosent under nivået som vi trodde for bare et år siden og i 2050 tror vi etterspørselen etter gass vil være 45 prosent under nivået vi forventet i fjor, sier Alvik.

Større tro på havvind og hydrogen

Fra midten av 2020-tallet vil Norge ha en stram eller negativ kraftbalanse, mens i 2050 vil Norge ha et kraftoverskudd og mulighet for å eksportere 55 TWh strøm og 4 millioner tonn grønt hydrogen, tror DNV.

- Vi beregner at Norge vil ha bygd ut 16 GW havvind i 2040 og 42 GW i 2050 og i 2047 vil havvind passere vannkraft i installert kapasitet. Dessverre kommer havvind-utbyggingen for sent til at det kan bidra vesentlig til å nå Norges klimamål i 2030 og det kommer også for sent til at vi unngår at industriaktører velger vekk Norge fremfor andre markeder på grunn av usikkerhet om krafttilgang, sier Alvik.

- Biden vil ha problemer med å få gjennom mer klimapolitikk de neste to årene. Men i Minnesota, Michigan, Maryland og Massachusetts står demokratene sterkt etter mellomvalget og kan både iverksette Bidens klimalov og vedta ny klimapolitikk, sier Guri Bang, professor ved NMBU og ekspert på amerikansk klimapolitikk.

En uke etter mellomvalget i USA telles det fremdeles stemmer. Men det er klart at demokratene beholder kontrollen i Senatet.  
- Det ble ingen rød bølge og demokratene gjorde det bedre enn ventet. Men uten flertall i både Senatet og Representantenes hus blir det vanskelig å få gjennom ny politikk. Det viktigste for Biden på klimafeltet de neste to årene blir å iverksette klimaloven (the Inflation reduction act). Før neste presidentvalg vil demokratene trenge resultater å vise til. Milliardene som skal brukes på grønn teknologi må både kutte utslipp og skape nye grønne arbeidsplasser i USA, sier Bang. 

Kina/USA-samarbeid
Denne uka møttes Joe Biden og Kinas president for første gang ansikt til ansikt etter at Biden ble innsatt som president. At Kina og USA gjenopptar klimasamarbeidet er viktig for internasjonale klimaforhandlinger  Kina står for 40 prosent av globale utslipp og USA for 14 prosent. 
- Kina og USA spilte en  viktig rolle i å få på plass Paris-avtalen. De to supermaktene er verdens to største utslipps-nasjoner og det er viktig at de begge leverer klimapolitikk på hjemmebane, at de kjenner hverandres posisjoner og ikke stikker kjepper i hjulene på hverandre, sier Bang. 

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask og podkast-vert Kirsten Å. Øystese dykker ned i to saker på den energipolitiske dagsorden i denne podkast-episoden: statsbudsjett-forhandlingene, og reaksjonene på at EU vil forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2035. 

Vanskelige budsjettforhandlinger
Anders Bjartnes tror den viktigste og vanskeligste budsjettsaken i forhandlingene mellom SV og regjeringen er forslagene som er knyttet til skatt på vannkraft.

- Regjeringen har lagt frem et forslag som er dårlig kvalitetssikret og dårlig forankret rundt om i landet. Det viktigste å få på plass i budsjettet er politikk som stimulerer til mer og ikke mindre fornybar energi og mer energieffektivisering, sier Bjartnes.   

Krav om utslippsfrie biler fra 2035
27. oktober ble Europaparlamentet og Ministerrådet enige om at fra 2035 må alle nye biler som selges i EU være utslippsfrie. Dette er det første direktivet under politikkpakka Fit for 55 som har landet og dermed en viktig milepæl. Men selv om Kommisjonen, Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om at bensin- og dieselbiler skal forbys fra 2035, er det kritiske røster.
- Den franske kommisæren for det indre markedet, Thierry Breton, har helt kaldt vann i blodet på de mest optimistiske. Han har signalisert at det kan tenkes at EU ikke får dette til med den hastigheten som er skissert, og at fristen dermed må utsettes.  Det tror jeg kommer til å bli veldig omstridt fordi dette er en viktig symbolsak, sier Alf Ole Ask.  

I Norge utgjorde utslippsfrie biler 77 prosent av alle nye og bruktimporterte personbiler i oktober i år. EU ligger foreløpig et stykke bak. 
- For ett år siden var andelen elektriske personbiler av nybilsalget på 9 prosent. Tredje kvartal i år er andelen nesten 12 prosent. Så det går riktig vei, og det er noen land som trekker resten av feltet med seg, slik som Tyskland og Frankrike, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen. 

 EU sliter med energipris-tiltak, men klimapolitikk-lokomotivet ruller.

- Forhandlingene om lovforslagene og direktivene i den store politikkpakken Fit for 55 er i gang. I løpet av neste halvår vil EU ha skaffet seg en helt ny energi- og klimapolitisk plattform. Men på kort sikt sliter EU-landene med å enes om tiltak som kan dempe energiprisene, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.   

I denne podkast-episoden snakker Alf Ole Ask og podkast-vert Kirsten Øystese om hvorfor EUs 27 medlemsland ikke har klart å bli enige om tiltak for å dempe de høye energiprisene og hvilke konsekvenser det har for den langsiktige energi- og klimapolitikken. 

Klimatoppmøtet COP26 handlet om å øke ambisjonene.  På COP27 må land vise at de kan gå fra ambisjon til gjennomføring, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO, Senter for klimaforskning.

- Glasgow-møtet var på mange måter et enklere klimatoppmøte. Der skulle land levere løfter. Nå må løftene følges opp. Med vedtatt politikk er verden på vei mot 2,7 graders oppvarming. Hvis alle lands klimaløfter innfris, kan den globale oppvarmingen begrenses til 1,8 grader, forteller Kallbekken.

 I denne podkast-episoden ser Kallbekken tilbake på hva som kom ut av COP26 og hva vi bør følge med på i opptakten til og i løpet av COP27. I samtalen er han innom spørsmålene:

• Er verden nærmere eller lengre unna 1,5-gradersmålet nå enn rett etter COP26?
• I Glasgow ble verdens land enige om å komme tilbake innen COP27 med nye og forsterkede nasjonale klimaplaner. Hvor mange har levert?
• Hvorfor blir klimafinansiering et viktig tema på COP27?
• Hvordan påvirker Russlands angrepskrig og energikrisen agendaen for klimatoppmøtet?
• Hva kan vi forvente av Kina og USA?
• Hva skal til for at COP27 ikke blir en fiasko, og hvilket utfall av klimatoppmøtet er det beste vi kan håpe på?