Energi og Klima

Ordfører Petter Sortland (Ap) tvilte, men landet på ja. Hedda Skår Indrebø (Rødt) har aldri vært i tvil. Hun er imot vindkraft i Høyanger. 

Valgkampen høsten 2023 handlet i realiteten om én sak i Høyanger. Skulle industrikommunen og vannkraftkommunen si ja til vindkraft?

Lenge var det et knapt flertall mot. Men stemningen snudde i høst, og 28. november 2024 stemte 12 i kommunestyret for og 9 mot at to vindkraftinitiativ får lov til å gå videre med planarbeidet.

Ordfører Petter Sortland (Ap) tilhører flertallet som stemte ja. Hedda Skår Indrebø (Rødt) stemte imot.

– Det har vært en vanskelig sak og det vil sikkert være en vanskelig sak lenge. Jeg er redd for at hvis Hydro ikke får tilgang på kraft til en konkurransedyktig pris, er det kroken på døra for hjørnesteinsbedriften. Da er nok også proppen ute av lokalsamfunnet, sier Sortland.

Indrebø er mer bekymret for konsekvensene hvis kommunen sier ja til vindkraft.

– Jeg frykter det er starten på noe mer. At vi vil fortsette å bygge ut. Og til slutt står vi igjen med ufattelig lite natur, sier hun.

Det er ikke bare politikerne som er delt i saken. Det er også lokalsamfunnet. Selv om Sortland og Indrebø er uenige i synet på vindkraft, er de enige i at de har et ansvar for å dempe konfliktnivået.

– Alle ønsker å gjøre det beste for lokalsamfunnet. Men det jeg tror vi savner, er debatten. Det er viktig at folk tør å si hva de mener, og at vi som politikere er tydelige på våre standpunkt og begrunner vårt syn. Er vi et samfunn uten debatt blir det konflikt, sier Indrebø.

I en tid der det er trøbbel i Tyskland og Frankrike står EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, frem som Europas ubestridte leder – uten utfordrere.

27. november ga Europaparlamentet sin støtte til historiens blåeste EU-kommisjon. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen og de øvrige 26 kommisærene vil dermed formelt være i gang med den nye femårsperioden 1. desember. 

– Ursula von der Leyen hatt fått et mandat og hun har også tatt en del grep for å sikre at hun ikke har noen intern opposisjon i kommisjonen, slik hun hadde i forrige periode med noen gutter som gjerne ville hatt jobben hennes. Nå er hun den suverene sjefen. Det som kommer til å bli hennes problem er om hun klarer å skape brede nok allianser til å vedta politikken sin, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

– Alle tar det USA sier på COP29 med en klype salt. Om to måneder kommer de til å si noe annet og USA vil sannsynligvis ikke etterleve forpliktelsene som det nå forhandles om, sier forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken. 

Gjennom krig og uro. Handelskrig, politiske valg og finanskrise har FNs klimatoppmøter vist seg relativt immune. Land har møtt opp med sine delegasjoner og samlet seg rundt forhandlingsbordet. 

I år er det annerledes. Valget av Donald Trump som USAs nesten president har kastet skygger over COP29. Forrige gang Trump var president, trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er forventet at han vil gjøre det igjen. Og det er flere grunner til at det preger årets klimatoppmøte i større grad denne gang.

– Det er høyere geopolitisk spenningsnivå. Det er klimaskeptiske presidenter i flere land i verden – også i Argentina. Klima er merkbart lavere på dagsorden og det er ekstra vanskelig å mobilisere offentlig finansiering i en tid med inflasjon, høye rentekostnader og mange har det vanskeligere økonomisk, sier Kallbekken.

Må mobilisere store pengestrømmer

Og det er nettopp finansiering som er hovedtema på årets COP.
På klimatoppmøtet i København i 2009 ble det satt et mål om at rike land skulle bidra med 100 milliarder dollar årlig i bidrag til klimakutt og klimatilpasning i utviklingsland. Dette skulle nås innen 2020. Nå skal det vedtas et nytt finansieringsmål som skal gjelder fra 2025.

– En ekspertgruppe har beregnet at behovet for finansiering fra rike land til utviklingsland er i størrelsesorden 1000 milliarder dollar i året. Altså ti-gangen det som gjelder for øyeblikket. Noen utviklingsland kom til COP29 med en forventning om at rike land burde bidra med 1100 - 1300 milliarder i året, mens rike land har vært nølende med å legge tall på bordet. For øyeblikket er det beløp i størrelsesorden 200-400 milliarder dollar som det viskes om i gangene i Baku. Men det er ennå stor usikkerhet om verden vil klare å lande en enighet på COP29, forklarer Kallbekken.

Suksess neste år kan være avhengig av suksess i år

Lykkes man ikke, kan det få store konsekvenser. Neste år skal alle land som er er part til Parisavtalen melde inn nye, forsterkede nasjonale bidrag.
- Finansiering og klimamål henger sammen. Lander man et ambisiøst klimafinansieringsmål i år, vil flere land være villige til å melde inn ambisiøse klimamål i 2025, sier Kallbekken.

Klimatoppmøtet COP29 er i gang, men det startet trått. Europaparlamentets grilling av nye EU-kommisærer er ferdig. For første gang på lenge ligger det an til at samtlige 26 kommisærer får tommelen opp.

 

Det er snart to måneder siden EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen leste opp navnene på de 26 kandidatene som er valgt til å sitte i EU-kommisjonen den neste femårsperioden.

Samtlige 26 har stilt til høring i Europaparlamentet nå i november. Parlamentet har makt til å si nei til kommisærer som ikke overbeviser. For første gang på lenge, ligger det imidlertid an til at samtlige 26 blir godkjent.

At denne prosessen ikke drar lengre ut i tid enn nødvendig, er viktig. For EU har mange utfordringer å løse. At Donald Trump vant presidentvalget i USA, gjør ikke listen av utfordringer kortere.

– Valget av Trump er en internt utfordring i større grad nå enn i 2016. Det er et helt annet EU nå. Det er regjeringer med trumpister. Det er riktig at Kommisjonen er bedre forberedt denne gang, men sannheten er at EU har problemer med å samle seg om tiltak – også tiltak som er ment å dempe skadevirkningene av valget av Trump, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Storbritannia viser klimalederskap

Foruten siste nytt fra Brussel er vi i denne podkast-episoden også innom klimatoppmøtet COP29 som startet denne uka og pågår frem til 22. november. Mange statsleder glimrer ved sitt fravær på årets COP – deriblant Norges statsminister. Men Storbritannias Keir Starmer møtte opp til høynivådelen av møtet og annonserte et nytt, forsterket klimamål.

– Storbritannia skal kutte utslippene med 81 prosent innen 2035, sammenliknet med nivået i 1990. Det må man kunne kalle et ambisiøst mål. Det er i tråd med britenes bidrag til at verden klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier Olav Øvrebø.

Nyheter fra klimatoppmøtet COP29 før du ved å abonnere på nyhetsbrevet COP29:  https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29

– Håpet og motivasjonen er at hvis vi tar vare på intakt natur, restaurerer ødelagt natur og slutter å bulldose  rett ut i nye områder, vil det monne og effekten er mye nærmere i tid og rom enn effekten av klimatiltak, sier klimaforsker, økolog og fagansvarlig kystlynghei ved Lyngheisenteret, Siri Vatsø Haugum.

I møte med klimaendringene er naturen vår beste hjelper.
Naturen tar opp mer enn halvparten av karbonet som vi mennesker slipper ut i atmosfæren. Men noe har endret seg.

– Vi ser et veldig stort skifte de siste ti årene. Naturens karbonopptak svinger mer fra år til år, sier Haugum.

Store naturområder som tidligere fungerte som store karbonsluk har sluttet å ta opp karbon. I noen tilfeller skyldes det kun klimaendringene. Andre steder skyldes det en kombinasjon av klimaendringer og areal-endringer. 

Tørke og barkebilleangrep. Branner. Styrtregn. Alt har betydning for naturens karbonopptak.

– Det er ikke den gjennomsnittlige temperaturøkningen naturen reagerer på. Det er de store utslagene - som veldig våte år eller veldig tørre år, forklarer Haugum.

 

– I dag skjer det lite på bakken som tilsier at skipsfarten når målet om nullutslipp i 2050. Men klimaendringene eskalerer raskere og jeg tror 2050 er for seint, sier CEO i Wallenius Wilhelmsen, Lasse Kristoffersen. 

FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon, IMO, har vedtatt at den globale skipsfarten skal nå nullutslipp innen 2050. To dager etter det amerikanske presidentvalget, konstaterer Lasse Kristoffersen, administrerende direktor i shipping- og logistikkselskapet Wallenius Wilhelmsen, at næringen må klare seg uten drahjelp fra USA de neste årene.

 - Det vil være naivt å tro at klimaarbeidet får noen som helst medvind med Trump, sannsynligvis tvert imot. Men da får vi bare kjøre på enda hardere, sier Kristoffersen.

Wallenius Wilhelmsen er globalt ledende innen bilfrakt og har en flåte på 125 skip. Selskapet har selv et mål om å redusere sine utslipp til netto null i 2040.

- Jeg er dritbekymret

Kristoffersen skapte overskrifter da han i august i år gikk hardt ut mot Norges manglende klimalederskap og han beskrev nordmenn som ansvarsløse karbonprofitører i en kronikk i E24.

- Jeg er dritbekymret fordi det skjer altfor lite i alle sektorer over hele verden nå. De som ikke er bekymret har ikke gjort hjemmeleksen sin, sier Kristoffersen.

Han etterlyser klimalederskap i befolkningen, i næringslivet og i politikken. Og er det én oppfordring han vil komme med, så er det at politiske partier bidrar til å avpolitisere klimadebatten.
- Vi har ikke tid eller råd til at partier går til valg på mer eller mindre klimapolitikk. Vi trenger tverrpolitiske kompromisser som kan stå seg de neste tiårene, sier Kristoffersen.

Donald Trump kaller klimavitenskapen svindel. Han vil øke oljeproduksjonen og trekke USA ut av internasjonalt klimasamarbeid.
– Trumps politikk vil ha mer vidtrekkende konsekvenser denne gang, sier professor ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og ekspert på amerikansk klimapolitikk, Guri Bang. 

En uke før valget er det umulig å si hvem som blir USAs neste president. Men valget vil ha stor betydning for amerikansk energi- og klimapolitikk og minst like stor betydning for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet.

Da Donald Trump var president i 2017-2021 trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er ventet at han vil gjøre det samme på nytt, hvis han vinner valget 5. november. I tillegg er det hevdet at han kan komme til å også trekke USA ut av FNs rammekonvensjon om klimaendring.

- Konsekvensene vil være mer vidtrekkende denne gang. Forrige gang Trump meldte USA ut av Parisavtalen var avtalen fersk, og den inneholdt et forbud mot at parter kunne trekke seg ut de første tre årene etter at den var ratifisert. Denne gang kan USA være ute av avtalen ett år etter at utmeldelsen er sendt inn. Det samme gjelder for FNs rammekonvensjon om klimaendring. USA vil da stå helt utenfor det internasjonale klimasamarbeidet. Det kan også bli vanskeligere for den neste presidenten å få nødvendig støtte fra Senatet til å melde USA inn igjen, forklarer Bang. 

Hun er gjest i denne podkastepisoden og forklarer hva presidentvalget i USA betyr for amerikansk energi- og klimapolitikk og for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet.

Neste år skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål som vil være vårt forsterkede bidrag til å nå målene i Parisavtalen. Regjeringen foreslår i høringsnotatet at Norge bør vedta og melde inn et mål for 2035 som ligger i intervallet 55-80 prosent reduksjon i utslippene, sammenliknet med hva Norges utslipp var i 1990.

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, er kritisk til regjeringens forslag. I Parisavtalen er alle land forpliktet til å forsterke sitt klimamål hvert femte år. Norges eksisterende klimamål for 2030 er 55 prosent kutt i utslipp. Dermed vil ikke 55 prosent i 2035 være en skjerping av målet.
– Regjeringen skriver med rene ord – rett ut – at dette vil være et brudd med Parisavtalen. Hvordan noe sånt kan slippe gjennom den kvalitetskontrollen du må forventet at er i regjeringen, er veldig rart, sier Bjartnes.

- Signaliserer at alt er på bordet

Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen mener regjeringen tar klimapolitikk-debatten flere steg tilbake.
– Det regjeringen signaliserer er at alt er på bordet – til og med et alternativ der vi bryter med Parisavtalen, sier han.

I denne podkast-episoden går vi gjennom de mange klimamålene og utslippsmålene Norge har vedtatt for 2030, og hvorfor Norge nå bør benytte anledningen til å sette Norge på en retning mot netto null utslipp i 2050.

Lesestoff: 

Les mer om Norges klimamål her: https://www.energiogklima.no/nyhet/sporsmal-og-svar-om-norges-klimamal

Her er regjeringens høringsnotatet om nytt klimamål for 2035: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-om-endring-av-klimaloven-regjeringens-forslag-til-norges-nye-klimamal-for-2035/id3055405/ 

Det har vært en travel uke i EU med toppmøte, og møte mellom EUs energiministre og EUs klima- og miljøministre.

Klimaminister-møtet gikk mange timer på overtid før medlemslandene klarte å enes om mandatet som EU drar til klimatoppmøtet COP29 med neste måned.
Målet om 90 prosent utslippskutt innen 2040 er ikke med i teksten, og formuleringen som sier at EU skal føre en ambisiøs og realistisk klimapolitikk vitner om at EUs medlemsland landet på et kompromiss der både landene som gjerne vil at EU skal være helt i front i den globale klimakampen og landene som er bekymret for at klimapolitikken kan bli dyr og vanskelig, ble hørt. 

Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask forteller om det viktigste som skjer på energi- og klimafeltet i EU akkurat nå. 

 

– Vi når ikke klimamålene uten hydrogen. Men jeg tror vi skal starte med grønt hydrogen før vi går over til blått hydrogen og så tilbake til grønt, sier direktør for bærekraft i Sintef, Nils Røkke. 

Nylig ble kjent at både Equinor og Shell legger planene om produksjon og eksport av blått hydrogen fra Norge til Tyskland, i skuffen.

Begrunnelsen var at markedet ikke er på plass. Det er ikke etterspørsel eller betalingsvilje. Og i følge kommunikasjonsdirektør i Norske Shell, Jan Soppeland, er «grønt hydrogen tydelig favorisert».

Så var dette slutten på hele ideen om at Norge kan bli en eksportør av blått hydrogen?

Nei, mener direktør for bærekraft i Sintef, Nils Røkke.

Hør hvorfor i denne podkastepisoden der Nils Røkke er gjest og snakker om hydrogenets rolle i klimaomstillingen og Norges muligheter som hydrogeneksportør.