Energi og Klima

Erik Kolstad, forsker I ved Norce og Bjerknessenteret har forsket på værvarslingsmodeller og langtidsvarsler i nærmere 15 år. Han er usikker på om vi noen gang vil klare å varsle været langt frem i tid.  

- Det er to hovedkilder til usikkerhet i langtidsvarsler. Det ene er at værvarslingsmodellen ikke er perfekt. En perfekt værvarslingsmodell ville vært en modell som simulerer alle molekyler i atmosfæren og havet. Det er utenkelig. Så vi må gjøre en del forenklinger. Vi deler jorden inn i bokser som typisk er 50 x 50 kilometer. Og så regner vi sannsynlig værutvikling innenfor en sånn boks. Men det er jo en enorm forenkling i forhold til virkeligheten. Så der har vi allerede gjort en veldig stor forenkling som gjør at modellen er usikker. Den andre hovedkilden til usikkerhet er det vi kaller kaosteori eller sommerfugleffekten. At selv om vi hadde hatt en helt perfekt modell – ville vi kanskje likevel ikke klart å varsle været fordi det er tilfeldigheter eller usikkerheter i universet, sier Kolstad.

Han forklarer kaosteori eller sommerfugleffekten med 90-talles klassikeren Sliding Doors (der en kvinne - spilt av Gwyneth Paltrow – akkurat rekker eller akkurat ikke rekker T-banen og vi ser de to ulike historiene utspille seg og der altså en tilsynelatende liten hendelse – som å akkurat rekke eller akkurat ikke rekke T-banen – får stor betydning)

- Jeg tenker mer og mer at kaosteorien eller sommerfugleffekten er veldig stor og at å varsle været langt frem i tid rett og slett er vanskeligere enn de mest optimistiske værvarslerne tror, sier Kolstad.

Klimaendringer og vær utenfor normalverdiene

Global oppvarming gjør det både mer og mindre forutsigbart å varsle været frem i tid.
- Klimaendringene gjør det noe enklere fordi vi vet at i utgangspunktet er sannsynligheten høy for at det blir relativt varmt på grunn av at vi har en sterk oppvarming. Samtidig er det vanskeligere fordi vi går inn i ukjent farvann, sier Kolstad.

Han viser til ekstremværet Hans som et eksempel.

- Jeg undersøkte Tunhovd målestasjon og historiske nedbørsdata, forteller Kolstad.

Tunhovd ligger i nærheten av Nesbyen som var særlig rammet av Hans. Tunhovd målestasjon har data 30 år tilbake i tid. I forbindelse med ekstremværet Hans ble det målt 120 mm nedbør i løpet av to døgn. De historiske dataene viste at det aldri tidligere de siste 30 årene aldri var målt mer enn 70 mm på to døgn. Nesten dobbelt så mye nedbør er langt utenfor normalen.
- Men sannsynligheten for styrtregn og hetebølger – værhendelser som ikke tidligere er registrert – øker.

Norge er i ferd med å redusere etterslepet av rettsakter. EU-kommisjonens visepresident, Maroš Šefčovič er fornøyd. For nå. Men krevende direktiv og forordninger på energiområdet gjenstår. 

– Dette jobber vi med. Jeg tror ikke jeg skal kaste inn noen brannfakkel, sa utenriksminister Espen Barth Eide til Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask på spørsmålet om hva som skjer på norsk side med fornybardirektivet og EUs fjerde energimarkedspakke. 

Denne uka har Norge, Island og Liechtenstein møtt EU-kommisjonens visepresident, Maroš Šefčovič, til det halvårlige EØS-rådsmøtet. 

Alf Ole Ask snakket med utenriksminister Espen Barth Eide i etterkant av møtet.

I denne podkast-episoden får du utdrag fra intervjuene med Barth Eide om etterslepet av rettsakter, om Norge og EUs grønne industrisamarbeid og om valget til Europaparlamentet 6. - 9. juni som kan ende med et De Grønne får færre plasser og ytre høyre styrker seg.

På veien mot netto null utslipp i 2050 skal EUs kvotemarked strammes til så mye at det går tomt for kvoter før 2040. Hvor dyre blir kvotene når det nesten ikke er noen igjen og hva skjer med europeiske industribedrifter som ikke er utslippsfrie om 16 år?  

– Kvotemarkedet er satt opp for å nå EUs klimamål for 2050. Det gir en god forutsigbarhet for at utslippene skal til null. Med forslaget til nytt klimamål for 2040 på 90 prosent utslippskutt, estimerer vi at kvotemarkedet er tomt allerede i 2038, sier Hæge Fjellheim, leder for Karbonavdelingen i analysebyrået Veyt.

 Selv om det er god forutsigbarhet om de store linjene som medfører at antallet tilgjengelige kvoter reduseres år for år – er det veldig mye som fortsatt er usikkert.

–  Det er flere elefanter i rommet og spørsmål som kan bli nødvendig, men politisk vanskelig å fremme. Dette gjelder blant annet om man vil tillate bruk av kvoter utenfor EU og om det kommer på plass et velfungerende marked for negative utslipp, sier Fjellheim.

I denne episoden snakker hun med podkast-vert Kirsten Ånestad Øystese om hvordan EUs viktigste virkemiddel for å kutte utslipp - kvotemarkedet - vil utvikle seg mot 2040. 

«Much more than a market» er navnet på rapporten som Italias tidligere statsminister, Enrico Letta la frem for Rådet (EUs medlemsland) forrige måned, med råd og anbefalinger om hvordan EUs konkurransekraft skal styrkes.

EUs indre marked og fri flyt av arbeid, kapital, varer og tjenester er en del av EUs DNA, og Lettas klare anbefalinger at det indre markedet må ytterligere åpnes opp og det må legges til rette for reell fri flyt – blant annet av energi.

– Det er mange hindringer for å få et velfungerende energimarked med fri flyt av strøm, gass og etter hvert kanskje også fri flyt av hydrogen. Letta er inne på noe som nok kommer til å bli veldig kontroversielt. Konkret viser han til hvor mye mer effektivt det er å ha solpanel sør i Europa og vindmøller nord i Europa og ledningsnett som gjør at dette kan flyte fritt, sier Alf Ole Ask, Energi og Klimas Brussel-korrespondent.

Men det er ikke sikkert alle vil være enig i at utviklingen av energisystemet skal planlegges på denne måten.

– Jeg ser for meg at land som kan bli teppelagt med vindmøller eller solcellepaneler kan ha visse innvendinger mot det. Men det er helt opplagt at han har et poeng når det gjelder flaskehalser i nettet. Så her er det mye å ta tak i hvis man skal få et velfungerende energimarked, sier Ask.

Norge har mye skog som binder store mengder CO2. Ved ujevne mellomrom har politikere foreslått at Norge bør inkludere skogens CO2-opptak i klimamålet. 
– Et forståelig men lite gjennomtenkt forslag, sier Lars Ursin og forklarer hvorfor i denne podkast-episoden.  

Da EU oppdaterte sitt klimamål for 2030 under Parisavtalen valgte unionen å inkludere CO2-opptak i skog i målet.

Det har fått enkelte politikere og samfunnsdebattanter i Norge til å tenke: Hvorfor kan ikke vi også gjøre det?
Norge har mye skog, og i 2022 var det et netto opptak av CO2-i skogen i Norge på 17,9 millioner tonn CO2.
Norges klimagassutslipp fra petroleum, industri, transport, jordbruk og de øvrige sektorene som inngår i klimagassregnskapet var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samme år.
Det betyr at hadde vi trukket opptaket av CO2 fra utslippene, ville Norges klimagassregnskap med et knips sett mye bedre ut.

– Det er lett å skjønne hvorfor noen tenker at det ville vært behagelig. For med et sånt grep forsvinner en tredel av utslippene våre ut av regnskapet. Men det er gode grunner til å ikke gjøre det, sier Lars Ursin.

Han er redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse og har nylig publisert temanotatet Klima, natur og areal  – 14 spørsmål og svar om arealbrukssektoren

I denne podkast-episoden forklarer han hvordan det egentlig står til med den norske skogens CO2-opptak, hvorfor opptaket kan svinge med mange millioner fra ett år til et annet, og hvorfor det ikke er en god ide for Norge å inkludere opptak av CO2 i klimamålet når EU gjør det.

I samtalen nevner Lars Ursin to ekspertintervjuer om skog- og arealbrukssektoren. Du finner disse her: 

Nei, ikke gjør det! Ekspertintervju med Glen Peters er forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning.

Derfor trekker EU fra CO₂-opptak i skog- og arealbrukssektoren, Ekspertintervju med Giacomo Grassi, seniorforsker ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC)

– EØS-utvalget beskriver problemene godt – deriblant kunnskapsmangelen og fraværet av innsynsmulighet og offentlig debatt. Men de peker ikke på noen løsninger eller reformer som kan skape mer debatt og økt kunnskap, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. 

11. april 2024 overleverte leder av EØS-utvalget, Line Eldring NOU-en Norge og EØS: Utvikling og erfaringer til utenriksminister Espen Barth Eide.

- Rapporten er en krass dom over handlingslammelsen og de negative konsekvensene av at Norge har et betydelig etterslep av EØS-regelverk som ikke er implementert, sier Ask.

Dette gjelder ikke minst på klima- og energiområdet.
Utvalgets flertall anbefaler at norske myndigheter så fort som mulig avklarer hvorvidt og hvordan Norge skal delta i de ulike delene av EUs energiregelverk og at Norge bør jobbe for at EØS-relevant miljøregelverk fra EU raskt tas inn i EØS-avtalen. Flertallet anbefaler også at Norge bør videreføre klimasamarbeidet med EU etter 2030 og frem mot 2050.

I tillegg til at Norge henger etter i implementeringen av nytt regelverk, peker utvalget på ytterligere to sentrale utfordringer: Den norske EØS-arbeidet er dårlig koordinert, for eksempel mellom departementene og det er for lite kunnskap og for lite oppdatert og lett tilgjengelig informasjon som kunne bidratt positivt til den offentlige debatten.

- Her svikter EØS-utvalget. De beskriver problemet og konsekvensene men de peker ikke på løsninger bortsett fra at man kanskje bør ha noen flere stortingsmeldinger. Jeg tror ikke et par ekstra stortingsmeldinger er det som skal til for å skape debatt og øke kunnskapsnivået, sier Ask.

– Jeg tror resultatet av avgjørelsene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen blir at man i større grad vil være avhengig av foreninger som representerer den felles menneskerettslige beskyttelsen, mens individer må ha klare bevis på at de selv er særlig eksponert for klimaendringene for å kunne vinne frem i klimasøksmål, sier Hannah Cecilie Brænden, jurist og rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

Tirsdag 9. april kom Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) med avgjørelser i tre klimasøksmål. 
To av sakene ble avvist. Men KlimaSeniorinnen – en organisasjon som representerer eldre kvinner i Sveits – vant fram med klimasøksmålet mot eget hjemland. 

Dette er første gang EMD konkluderer med at en stat kan bli dømt for brudd på retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)  dersom myndighetene ikke gjør nok for å beskytte mot klimaendringene. 

I denne podkast-epiosoden forteller Hannah Cecilie Brænden, hvorfor hun mener avgjørelsene viser at domstolen legger terskelen høyt for å kunne vinne frem i klimasøksmål som enkeltindivid.

Hun forteller også hvorfor Sveits ble dømt for brudd på menneskerettighetene, hva Sveits må gjøre for å reparere menneskerettsbruddet og hva dommen kan bety for andre europeiske land - inklusiv Norge.

– Det er rene penger som kan få fart på utbyggingen av solkraft.
Vi anbefaler rettighetsbaserte støtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre, sier Jørgen Bjørndalen, energirådgiver i DNV. 

Et stort flertall på Stortinget mener Norge bør ha et mål om å produsere 8 TWh solkraft innen 2030. Skal dette målet nås, må utbyggingstakten tredobles fra rekordåret 2023 – da det ble satt i drift i overkant av 300 MW.

Sammen med Menon Economics har DNV nylig offentliggjort rapporten «Virkemidler for 8 TWh solkraft innen 2030». I rapporten peker de på barrierer som står i veien for målet, og hvilke tiltak som kan bryte ned eller fjerne barrierene.

Hoved-barrieren mot 8 TWh-målet er lønnsomt. Det vil være behov for statlige subsidier hvis det skal bygges ut så mye sol så raskt som målet tilsier. Menon Economics og DNV har lagt tre prinsipper til grunn for hvordan virkemidler bør utformes:

• Styringseffektivitet: At virkemidlene bidrar til at målet nås.
• Kostnadseffektivitet: Administrative kostnader skal ikke være høyere enn nødvendig. Tiltak som uansett vil bli gjennomført skal ikke subsidieres og virkemidlene bør innrettes slik at anleggene med lavest kostnad bygges ut først.
• Alle skal få være med

- Det siste punktet er knyttet til at hvis solkraftutbygging skal subsidiere ganske tungt, så vil det være en god del fordeler knyttet til at absolutt alle som har en takflate eller et grunnareal hvor det kan bygges noe – kan delta i konkurransen om å få bygge ut. Det vi får med på kjøpet hvis helt alminnelige husholdninger interesserer seg for sol, er at flere vil sette seg inn i strømmarkedet og forstå hvordan det fungerer, sier Bjørndalen.

Oppsummert foreslår Menon Economics og DNV at det tas i bruk rettighetsbaserte støtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre.

EØS-avtalen er 30 år i år. På EU-toppmøtet denne uka, deltok Norge sammen med Island og Liechtenstein på en markering av avtalen sammen med EUs stats- og regjeringssjefer.

I etterkant av markeringen serverte statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre kake. Noen bursdagssang ble det ikke, men det kan komme nye sjanser, for Støre utelukket ikke at EØS-avtalen også vil feire 50 års jubileum. 

I tillegg: Denne uka signerte næringsminister Vestre og EU-kommissær med overordnet ansvar for EUs klimapolitikk, Maroš Šefčovič en avtale om industripartnerskap mellom Norge og EU.

- Avtalen  gjør ikke noe skade, men det gjenstår å se hva slags nytte den gjør, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Den første havvind-auksjonen i Norge er gjennomført og det var Ventyr, som belgiske Parkwind og svenske Ingka står bak, som vant i konkurranse mot Equinor. 

– Vi er skuffet. Vi deltok jo med et håp om å vinne og bli tildelt Sørlige Nordsjø på et prisnivå der vi kunne utviklet et godt og lønnsomt havvindprosjekt, sier pressekontakt i Equinor Magnus Frantzen Eidsvold.

Fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove skorpen, kaller Ventyr en spennende og overraskende vinner. 
At prisen endte på over en krone overrasker ikke, og det er ikke gitt at Sørlige Nordsjø II vil være lønnsomt for Ventyr.
- Slik prisene er i dag vil jeg si det er marginalt lønnsomt og kanskje til og med ikke lønnsomt. Men hvis rentene faller og det blir en bedring i verdikjedene så vil det kunne bli en hyggelig reise for Ventyr å bygge ut, sier Skorpen.