Energi og Klima

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask og podkast-vert Kirsten Å. Øystese dykker ned i to saker på den energipolitiske dagsorden i denne podkast-episoden: statsbudsjett-forhandlingene, og reaksjonene på at EU vil forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2035. 

Vanskelige budsjettforhandlinger
Anders Bjartnes tror den viktigste og vanskeligste budsjettsaken i forhandlingene mellom SV og regjeringen er forslagene som er knyttet til skatt på vannkraft.

- Regjeringen har lagt frem et forslag som er dårlig kvalitetssikret og dårlig forankret rundt om i landet. Det viktigste å få på plass i budsjettet er politikk som stimulerer til mer og ikke mindre fornybar energi og mer energieffektivisering, sier Bjartnes.   

Krav om utslippsfrie biler fra 2035
27. oktober ble Europaparlamentet og Ministerrådet enige om at fra 2035 må alle nye biler som selges i EU være utslippsfrie. Dette er det første direktivet under politikkpakka Fit for 55 som har landet og dermed en viktig milepæl. Men selv om Kommisjonen, Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om at bensin- og dieselbiler skal forbys fra 2035, er det kritiske røster.
- Den franske kommisæren for det indre markedet, Thierry Breton, har helt kaldt vann i blodet på de mest optimistiske. Han har signalisert at det kan tenkes at EU ikke får dette til med den hastigheten som er skissert, og at fristen dermed må utsettes.  Det tror jeg kommer til å bli veldig omstridt fordi dette er en viktig symbolsak, sier Alf Ole Ask.  

I Norge utgjorde utslippsfrie biler 77 prosent av alle nye og bruktimporterte personbiler i oktober i år. EU ligger foreløpig et stykke bak. 
- For ett år siden var andelen elektriske personbiler av nybilsalget på 9 prosent. Tredje kvartal i år er andelen nesten 12 prosent. Så det går riktig vei, og det er noen land som trekker resten av feltet med seg, slik som Tyskland og Frankrike, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen. 

 EU sliter med energipris-tiltak, men klimapolitikk-lokomotivet ruller.

- Forhandlingene om lovforslagene og direktivene i den store politikkpakken Fit for 55 er i gang. I løpet av neste halvår vil EU ha skaffet seg en helt ny energi- og klimapolitisk plattform. Men på kort sikt sliter EU-landene med å enes om tiltak som kan dempe energiprisene, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.   

I denne podkast-episoden snakker Alf Ole Ask og podkast-vert Kirsten Øystese om hvorfor EUs 27 medlemsland ikke har klart å bli enige om tiltak for å dempe de høye energiprisene og hvilke konsekvenser det har for den langsiktige energi- og klimapolitikken. 

Klimatoppmøtet COP26 handlet om å øke ambisjonene.  På COP27 må land vise at de kan gå fra ambisjon til gjennomføring, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO, Senter for klimaforskning.

- Glasgow-møtet var på mange måter et enklere klimatoppmøte. Der skulle land levere løfter. Nå må løftene følges opp. Med vedtatt politikk er verden på vei mot 2,7 graders oppvarming. Hvis alle lands klimaløfter innfris, kan den globale oppvarmingen begrenses til 1,8 grader, forteller Kallbekken.

 I denne podkast-episoden ser Kallbekken tilbake på hva som kom ut av COP26 og hva vi bør følge med på i opptakten til og i løpet av COP27. I samtalen er han innom spørsmålene:

• Er verden nærmere eller lengre unna 1,5-gradersmålet nå enn rett etter COP26?
• I Glasgow ble verdens land enige om å komme tilbake innen COP27 med nye og forsterkede nasjonale klimaplaner. Hvor mange har levert?
• Hvorfor blir klimafinansiering et viktig tema på COP27?
• Hvordan påvirker Russlands angrepskrig og energikrisen agendaen for klimatoppmøtet?
• Hva kan vi forvente av Kina og USA?
• Hva skal til for at COP27 ikke blir en fiasko, og hvilket utfall av klimatoppmøtet er det beste vi kan håpe på?

Om snau to måneder arrangeres FN-toppmøtet om biodiversitet (COP15) i Montreal i Canada. Målet er å enes om en ny global avtale – en slags Parisavtale for naturen.

- Jeg ønsker en avtale som innebærer et mål om å stanse tapet av biologisk mangfold. Men det er behov for mer enn mål. Vi trenger mekanismer for å følge opp målet og vi må ha på plass system for fordeling av kostnader ved naturinngrep og inntekter ved å la være å bygge ned naturen, sier Vigdis Vandvik.

Hun er professor i planteøkologi ved Universitetet i Bergen, og leder ved Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM). Vandvik er også medlem av regjeringens naturrisikoutvalg og en av ekspertene fra Norge som bidrar inn i arbeidet til FNs Naturpanel.

- En million arter er utryddingstruet. Vi lever i en tid der menneskene fullstendig dominerer verden. Jeg skjønner ikke at vi tør å teste grensene for hvor mye naturen tåler, sier Vandvik.

I denne podkast-episoden forteller hun om hvorfor naturkrisen må løses sammen med klimakrisen. Hun forteller hvorfor vi trenger globale mål og avtaler om å stanse tap av biologisk mangfold og hvordan målene må følges opp. Og så er hun opptatt av at vi må bli flinkere til å se det positive ved å endre samfunnsstrukturer fra å være ressurs-sløsende og naturødeleggende til å bli mer sirkulære og naturbevarende.

- Vi tror gjerne at valget handler om å gi avkall på velstand eller å fortsette å ri på velstandsbølgen. Men valget vi har er mellom en fremtid med mer ekstremvær og en fremtid med grønnere byer, bedre leveområder og sunnere mat, sier Vandvik.

- Vi skal telle utslipp som vi teller penger, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Foreløpig gjør vi ikke det. Men med regjeringens klimastatus og -plan som for første gang ble presentert sammen med statsbudsjettet 6. oktober, er det lagt et grunnlag for å kunne gjøre nettopp det.

- Pengebudsjettet har 207 års forsprang. Vi teller utslipp på samme måte som vi teller penger i ikke-kvotepliktig sektor. Der har vi et definert utslippsbudsjett år for år. For 2023 vil vi holde oss innenfor utslippsbudsjettet ved å kutte utslippene med 700 000 tonn CO2-ekvivalenter. I kommende klimaplaner skal vi også få på plass utslippsbudsjett for kvotepliktig sektor. Her vil det imidlertid ikke bli en lineær nedgang år for år, sier Barth Eide.

I denne podkast-episoden snakker Espen Barth Eide om hvordan regjeringens klimastatus og -plan, statsbudsjettets grønne bok, skal fungere som styringsverktøy mot målet om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 og nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050. 

- Vi vet ikke alt om hvilke effekter havvind har på havstrømmer og økosystemer. Men å vente på kunnskapen har også negative konsekvenser all den tid klimaendringene akselererer, sier direktør ved Havforskningsinstituttet Nils Gunnar Kvamstø.  

Han er direktør for Havforskningsinstituttet i en tid der det er store ambisjoner for vekst og verdiskaping basert på ressursene i havet.

- Havvind kan bidra med energiproduksjon og utslippskutt. Vi har mye kunnskap men vi vet ikke alt om konsekvensene havvind har. I den situasjonen vi står i nå, der klimaendringene akselererer, mener jeg det er et nødvendig kompromiss å bygge ut havvind samtidig som vi forsker hardt på effektene, sier Kvamstø.

Kvamstø er utdannet meteorolog og har tidligere jobbet med klimamodellering og klimaanalyser. Når han ser tilbake på kunnskapen klimaforskerne hadde for 30 år siden, mener han at kunnskapen burde vært kommunisert tydeligere.
- Det ligger i forskningens natur å nevne alle forutsetninger, forbehold og usikkerhet. Men det gjør at budskapet forsvinner i forbeholdene.  

I dag er han ikke redd for å være tydelig.  
- Den takten klimaendringene har økt med frem til i dag vil bare øke hvis vi ikke handler. Det er nesten et eksistensielt problem. Ikke i den forstand at vi begår et kollektivt selvmord i nær fremtid. Men hvis vi ikke greier å bremse utviklingen, vil klimaendringene føre til store endringer. Alt vi gjør for å bremse utviklingen, kan ha en veldig positiv effekt og vi har ennå et handlingsrom, sier Kvamstø.

- Høsten og vinteren blir tøff, men neste høst og vinter kan bli verre, sier fagsjef i Norsk Industri, Knut L. Baumann.

Over Europa skrus flomlysene som lyser opp monumenter, kjente landemerker og reklameplakater av. Termostaten senkes til 19 grader. I kranene på offentlige toalett er det kun kaldt vann.

- I Frankrike forberedes vinterturistene på at skiheisene kommer til å gå saktere, heiskortene blir dyrere og det kommer også til å bli et spørsmål om man kan kjøre snøkanonene som suger enormt med kraft, forteller Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Det spares energi der det kan. Men for en del industribedrifter betyr energi-knappheten og energiprisene bare en ting – de må redusere produksjonen eller stenge ned.

- Det er alvorlig for den europeiske industriens konkurransekraft i konkurranse med selskaper i andre deler av verden som har en behagelig avstand til den europeiske energikrisen. Og den alvorlige situasjonen har også konsekvenser for klimapolitikken og EUs ambisiøse klimamål. Jeg tror 2030-målene vil bli vanskelige å nå, sier Baumann.

- Jeg kan ikke se at de fire partiene som nå er i regjeringsforhandlinger har politikk som er i nærheten av det som trengs for å nå klimamålene. Snarere tvert imot, sier Mattias Goldmann.

Goldmann er grunnlegger av 2030-sekreteriatet, en organisasjon som jobber for at Sverige skal nå målet om 70 prosent redusert klimapåvirkning fra transportsektoren innen 2030.  I 2016 ble han også utnevnt til den mektigste innen bærekraft i Sverige.

Torsdag 15. september leverte Sveriges statsminister Magdalena Andersson fra Socialdemokraterna sin avskjedssøknad.
Ulf Kristersson fra Moderaterna er i gang med regjeringsforhandlinger med de øvrige tre partiene som utgjør høyre-siden i svensk politikk: Kristdemokraterna, Liberalerna og Sverigedemokraterna.

I denne podkastepisoden snakker podkastvert Kirsten Å. Øystese med Mattias Goldmann om:

- Hvorfor ikke klimasaken fikk en større plass i den svenske valgkampen?
- Hva betyr et regjeringsskifte for svensk energi- og klimapolitikk?
- Hva er de fire partiene på høyre side i svensk politikk enige om innen klima- og energifeltet og hva er de uenige om?
- Vil valgresultatet gi en ny vekst for kjernekraft?
- Hva kreves nå av politikk for at Sverige skal nå egne klimamål?
- Hvem ligger best an til å få ansvar for klimapolitikken i en ny regjering?
- Er det et reelt alternativ at Ulf Kristersson søker å samarbeide med Magdalena Andersson i stedet for Sverigedemokraterna?
- Og når tror Goldmann at Sverige vil ha en ny regjering på plass?

- Det kan bli en blåmandag for Norge når vi våkner opp og oppdager hva EU har vedtatt, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. 

Det er krisemøte-uke i Brussel. Fredag møtes EUs energiministre til diskusjon om hva som kan og bør gjøres med kraftmarkedet på kort sikt.
Samtidig er forhandlingene mellom Kommisjonen, Rådet og EU-parlamentet i gang om den mer langsiktige energi- og klimapolitikken.

- Denne debatten går for fullt i EU nå, uten at det politiske Norge i noen særlig grad diskuterer hva Fit for 55 betyr for oss og hvordan politikk-pakken griper inn i vanlige folks hverdag også i Norge, sier Ask.

I denne podkast-episoden har vi - podkastvert Kirsten Å. Øystese og Brussel-korrespondent Alf Ole Ask, satt oss ned på Kitty O' Shea's - et vannhull i Brussel for journalister, lobbyister og medlemmer av EU-kommisjonen. Det er et drøyt år siden EU-kommisjonen la frem Fit for 55, som er politikken som skal ta EU til 55 prosent kutt i utslipp innen 2030.
- Etter at Fit for 55 ble lagt frem, har EU fått en energikrise og en krig i Europa. Det begynner å bli mye på tallerkenen som skal håndteres. Det er et stort alvor blant kommisjonens medlemmer og blant EU-parlamentarikere, der klima- og energipolitikk er en del av forsvarslinjen. Fornybar energi handler ikke bare om å kutte utslipp. Det handler også om å komme ut av Russlands grep. Det er nok et større alvor her enn i Norge, sier Ask.

Sommerens varme, tørke og skogbranner i Europa og flommen i Pakistan er innenfor prognosene som ble laget for 10-15 år siden.  Vi vet at vær-rekordene kommer hyppigere. Likevel er vi elendige på klimatilpasning, sier forsker I ved NORCE Klima, Erik Kolstad.

Sommeren 2003 var en vekker for Europa. Temperaturen nådde rekorder vi ikke hadde sett før, og mange trodde da at rekorden kom til å stå lenge. Men det tok bare ti år før den ble slått. Og 2018 ble nok en rekordvarm sommer i Europa. Og 2021. Og kanskje vil årets sommer passere fjorårets.

I denne podkast-episoden forteller Kolstad hva vi vet om hvor ekstremt ekstremvær blir fremover. Han forteller hvordan ekstremvær-hendelser vil ramme ulikt og han forklarer hvorfor det er lite sannsynlig at temperaturen i Norge vil passere 40 grader – slik den gjorde i Storbritannia i år.

I samtalen kommer vi inn på en grafisk fremstilling av somrene i Europa fra 1950 til 2021, som viser den tydelige tendensen med somre som blir varmere. Du finner grafen og kan lese mer om data-underlaget her: https://climate.copernicus.eu/europe-experienced-its-warmest-summer-record-2021-accompanied-severe-floods-western-europe-and-dry