Energi og Klima

– Det er rene penger som kan få fart på utbyggingen av solkraft.
Vi anbefaler rettighetsbaserte støtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre, sier Jørgen Bjørndalen, energirådgiver i DNV. 

Et stort flertall på Stortinget mener Norge bør ha et mål om å produsere 8 TWh solkraft innen 2030. Skal dette målet nås, må utbyggingstakten tredobles fra rekordåret 2023 – da det ble satt i drift i overkant av 300 MW.

Sammen med Menon Economics har DNV nylig offentliggjort rapporten «Virkemidler for 8 TWh solkraft innen 2030». I rapporten peker de på barrierer som står i veien for målet, og hvilke tiltak som kan bryte ned eller fjerne barrierene.

Hoved-barrieren mot 8 TWh-målet er lønnsomt. Det vil være behov for statlige subsidier hvis det skal bygges ut så mye sol så raskt som målet tilsier. Menon Economics og DNV har lagt tre prinsipper til grunn for hvordan virkemidler bør utformes:

• Styringseffektivitet: At virkemidlene bidrar til at målet nås.
• Kostnadseffektivitet: Administrative kostnader skal ikke være høyere enn nødvendig. Tiltak som uansett vil bli gjennomført skal ikke subsidieres og virkemidlene bør innrettes slik at anleggene med lavest kostnad bygges ut først.
• Alle skal få være med

- Det siste punktet er knyttet til at hvis solkraftutbygging skal subsidiere ganske tungt, så vil det være en god del fordeler knyttet til at absolutt alle som har en takflate eller et grunnareal hvor det kan bygges noe – kan delta i konkurransen om å få bygge ut. Det vi får med på kjøpet hvis helt alminnelige husholdninger interesserer seg for sol, er at flere vil sette seg inn i strømmarkedet og forstå hvordan det fungerer, sier Bjørndalen.

Oppsummert foreslår Menon Economics og DNV at det tas i bruk rettighetsbaserte støtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre.

EØS-avtalen er 30 år i år. På EU-toppmøtet denne uka, deltok Norge sammen med Island og Liechtenstein på en markering av avtalen sammen med EUs stats- og regjeringssjefer.

I etterkant av markeringen serverte statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre kake. Noen bursdagssang ble det ikke, men det kan komme nye sjanser, for Støre utelukket ikke at EØS-avtalen også vil feire 50 års jubileum. 

I tillegg: Denne uka signerte næringsminister Vestre og EU-kommissær med overordnet ansvar for EUs klimapolitikk, Maroš Šefčovič en avtale om industripartnerskap mellom Norge og EU.

- Avtalen  gjør ikke noe skade, men det gjenstår å se hva slags nytte den gjør, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Den første havvind-auksjonen i Norge er gjennomført og det var Ventyr, som belgiske Parkwind og svenske Ingka står bak, som vant i konkurranse mot Equinor. 

– Vi er skuffet. Vi deltok jo med et håp om å vinne og bli tildelt Sørlige Nordsjø på et prisnivå der vi kunne utviklet et godt og lønnsomt havvindprosjekt, sier pressekontakt i Equinor Magnus Frantzen Eidsvold.

Fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove skorpen, kaller Ventyr en spennende og overraskende vinner. 
At prisen endte på over en krone overrasker ikke, og det er ikke gitt at Sørlige Nordsjø II vil være lønnsomt for Ventyr.
- Slik prisene er i dag vil jeg si det er marginalt lønnsomt og kanskje til og med ikke lønnsomt. Men hvis rentene faller og det blir en bedring i verdikjedene så vil det kunne bli en hyggelig reise for Ventyr å bygge ut, sier Skorpen.

- Det er klart det har kostet penger å gå først, men eierne våre har vært tydelige på at vi skal tenke med både hodet og hjertet, sier direktør Bærekraft i Asko, Knut Aaland. 

Asko eier Norges største takmonterte solcelleanlegg. De produserer grønt hydrogen til eget bruk, og i 2026 skal selskapet kun ha fossilfrie lastebiler.

Asko har et uttalt mål om å være en spydspiss i klimaomstillingen.

-Jeg har alltid vært veldig glad i naturopplevelser og naturen. Jeg har en egen drive på at dette må vi fikse så ikke vi mister all snø og ikke kan dra ut på tur med fiskestanga. Vi må gjøre det vi kan, mener jeg, sier Aaland.

Han var pådriveren bak Askos klima-engasjement og sammen med Torbjørn Johannson - fjerde generasjon i familien bak Norgesgruppen - fikk han etter hvert hele Norgesgruppen med på å vedta ambisiøse klimamål.
I 2026 skal Askos lastebiler kun benytte elektrisitet, hydrogen eller biogass. Asko skal være selvforsynt med egenprodusert fornybar energi og i 2030 skal de være klimanøytrale.

I denne podkast-samtalen forteller Aaland om Askos klimaarbeid, hvordan de har gått frem, har hatt rom for å feile og eiere som har sagt ja til å ta kostnadene ved å gå først.

Atomkraften er stengt ned og fornybar energi dekker mer enn 50 prosent av strømforbruket. Tysklands Energiewende startet som en grasrotbevegelse for 50 år siden og har fremdeles stor folkelig støtte. 

- Når du skal gjennomføre en stor omstilling er det en fordel at folket er med fra starten. At Tysklands Energiewende startet som en grasrotbevelse, der det var vanlige folk som protesterte mot de store, mektige energikonsernene, kan ha vært viktig for at støtten til energiomstillingen fremdeles er sterk, sier redaktør i Energi og Klima og Tyskland-ekspert, Olav A. Øvrebø.

I denne podkast-episoden får du en oppdatering på hvordan det går med Tysklands energiomstilling 50 år etter den første, store demonstrasjonen mot atomkraft.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener norsk klimapolitikk lider av en tillitskrise.
Han begrunner krisen med Norges manglede evne til å oppfylle vedtatte klimamål.  

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes er gjest i denne podkast-episoden.
Han er enig med Bjelland Eriksen i at klimapolitikken er i en tillitskrise.

 –  Men tillitskrisen skyldes ikke utelukkende at politikere vedtar klimamål som vi ikke når. Tillitskrisen skyldes også at klimapolitikken flytter store verdier. Dette har fordelingsvirkninger som må anerkjennes og møtes med tiltak som fordeler goder og byrder bedre. Uten sterk støtte og legitimitet i befolkningen kommer klimaomstillingen til å gå seg fast, sier Bjartnes.

For fem år siden ble Ursula von der Leyen valg til president for EU-kommisjonen.
Denne uka annonserte hun at hun stiller til gjenvalg.

Sikkerhet og forsvar for demokratier kommer til å stå høyere på agendaen. Samtidig må Ursula von der Leyen vise at Europa kan gå fra å vedta ambisiøs klimapolitikk til å gjennomføre det grønne skiftet uten at landbruket legges ned, industrien flagger ut og vanlige folk sitter igjen med en regning de ikke kan betale.

I denne podkast-episoden snakker Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask om:

• Net Zero Industry Act og EUs forsøk på å styrke den europeiske industriens konkurransekraft
• EUs ambisiøse mål for CO2-lagring
• Dugnad for små modulære reaktorer
• Hvor langt Norge er kommet i å inkludere EUs klima- og energipolitikk i norsk politikk
• Og til slutt....litt om trøfler

I ett og et halvt år har noen av Norges fremste eksperter utredet på hvilken måte kommuner, selskap og Norge som storsamfunn er utsatt for naturrisiko og hvordan risikoen kan håndteres. Arbeidet har vært ledet av Aksel Mjøs, instituttleder og førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole (NHH). Vigdis Vandvik, professor i biologi ved Universitetet i Bergen og leder for Senter for bærekraftig arealbruk deltok i utvalget.

Naturrisikoutvalget la frem utredningen «I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge», 12. februar – kort tid etter at landbruksminister Geir Pollestad (Sp) var ute i VG og annonserte at vi burde bygge ned mer natur.
Denne uka er Mjøs og Vandvik gjester i Energi og Klimas podkast.

– Arbeiderpartiet og Høyre er nøkkelpartier. De har et ansvar i å ikke sette hverandre sjakk matt når vi diskuterer olje- og gasspolitikk, sier direktør i Cicero, Kristin Halvorsen.

I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn med 90-95 prosent lavere utslipp enn i 1990. 
– Vi er bakpå. Jeg tror ikke alle helt har skjønt hva slags omstilling vi skal gjennom og hva det betyr å gjennomføre Parisavtalen i Norge, sier Halvorsen. 

Hun var med i Klimautvalget 2050 - et ekspertutvalg som utredet hvilke veivalg Norge står overfor på veien til lavutslippssamfunnet. 
– Vi har egentlig bare tiden og veien frem til 2050. En vesentlig del av omstillingen vi skal gjennom er politisk lederskap. Og politisk lederskap er å gå foran – men man må gå passe langt foran for å få folk med seg.

I denne podkasten snakker Kristin Halvorsen om:

• Hvorfor leteaktiviteten på sokkelen må trappes ned
• Behovet for mer vindkraft på land samtidig som naturen ikke bygges ned
• Hvorfor Ola Borten Moes omstillingshistorie er feil
• Kjøttkonsum og klimakutt i jordbruket
• Behovet for politisk lederskap

Bonden får dårligere betalt samtidig som prisen på innsatsvarer som energi, drivstoff og gjødsel har økt. Sinte bønder har parkert traktorene i hjertet av Brussel i protest. 

Med slagord som «Dette er ikke det Europe vi ønsker» og «Vår død - deres sult» har bønder tatt til gatene i Brussel. Med sinte rop og fyrverkeri markerer de sin misnøye mot at alt har blitt dyrere, samtidig som de får mindre betalt for produktene sine og billige varer fra Ukraina strømmer inn i EU fra øst.

Selv om ikke alle utfordringene som landbrukssektoren nå står i skyldes EUs klimapolitikk, pekes den på som en del av problemet.

- Det er en illusjon å tro at du kan gjennomføre en stor klimaomstilling uten at det koster. Men så er spørsmålet hvordan byrdene fordeles, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.