Energi og Klima

- Det er klart det har kostet penger å gå først, men eierne våre har vært tydelige på at vi skal tenke med både hodet og hjertet, sier direktør Bærekraft i Asko, Knut Aaland. 

Asko eier Norges største takmonterte solcelleanlegg. De produserer grønt hydrogen til eget bruk, og i 2026 skal selskapet kun ha fossilfrie lastebiler.

Asko har et uttalt mål om å være en spydspiss i klimaomstillingen.

-Jeg har alltid vært veldig glad i naturopplevelser og naturen. Jeg har en egen drive på at dette må vi fikse så ikke vi mister all snø og ikke kan dra ut på tur med fiskestanga. Vi må gjøre det vi kan, mener jeg, sier Aaland.

Han var pådriveren bak Askos klima-engasjement og sammen med Torbjørn Johannson - fjerde generasjon i familien bak Norgesgruppen - fikk han etter hvert hele Norgesgruppen med på å vedta ambisiøse klimamål.
I 2026 skal Askos lastebiler kun benytte elektrisitet, hydrogen eller biogass. Asko skal være selvforsynt med egenprodusert fornybar energi og i 2030 skal de være klimanøytrale.

I denne podkast-samtalen forteller Aaland om Askos klimaarbeid, hvordan de har gått frem, har hatt rom for å feile og eiere som har sagt ja til å ta kostnadene ved å gå først.

Atomkraften er stengt ned og fornybar energi dekker mer enn 50 prosent av strømforbruket. Tysklands Energiewende startet som en grasrotbevegelse for 50 år siden og har fremdeles stor folkelig støtte. 

- Når du skal gjennomføre en stor omstilling er det en fordel at folket er med fra starten. At Tysklands Energiewende startet som en grasrotbevelse, der det var vanlige folk som protesterte mot de store, mektige energikonsernene, kan ha vært viktig for at støtten til energiomstillingen fremdeles er sterk, sier redaktør i Energi og Klima og Tyskland-ekspert, Olav A. Øvrebø.

I denne podkast-episoden får du en oppdatering på hvordan det går med Tysklands energiomstilling 50 år etter den første, store demonstrasjonen mot atomkraft.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener norsk klimapolitikk lider av en tillitskrise.
Han begrunner krisen med Norges manglede evne til å oppfylle vedtatte klimamål.  

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes er gjest i denne podkast-episoden.
Han er enig med Bjelland Eriksen i at klimapolitikken er i en tillitskrise.

 –  Men tillitskrisen skyldes ikke utelukkende at politikere vedtar klimamål som vi ikke når. Tillitskrisen skyldes også at klimapolitikken flytter store verdier. Dette har fordelingsvirkninger som må anerkjennes og møtes med tiltak som fordeler goder og byrder bedre. Uten sterk støtte og legitimitet i befolkningen kommer klimaomstillingen til å gå seg fast, sier Bjartnes.

For fem år siden ble Ursula von der Leyen valg til president for EU-kommisjonen.
Denne uka annonserte hun at hun stiller til gjenvalg.

Sikkerhet og forsvar for demokratier kommer til å stå høyere på agendaen. Samtidig må Ursula von der Leyen vise at Europa kan gå fra å vedta ambisiøs klimapolitikk til å gjennomføre det grønne skiftet uten at landbruket legges ned, industrien flagger ut og vanlige folk sitter igjen med en regning de ikke kan betale.

I denne podkast-episoden snakker Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask om:

• Net Zero Industry Act og EUs forsøk på å styrke den europeiske industriens konkurransekraft
• EUs ambisiøse mål for CO2-lagring
• Dugnad for små modulære reaktorer
• Hvor langt Norge er kommet i å inkludere EUs klima- og energipolitikk i norsk politikk
• Og til slutt....litt om trøfler

I ett og et halvt år har noen av Norges fremste eksperter utredet på hvilken måte kommuner, selskap og Norge som storsamfunn er utsatt for naturrisiko og hvordan risikoen kan håndteres. Arbeidet har vært ledet av Aksel Mjøs, instituttleder og førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole (NHH). Vigdis Vandvik, professor i biologi ved Universitetet i Bergen og leder for Senter for bærekraftig arealbruk deltok i utvalget.

Naturrisikoutvalget la frem utredningen «I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge», 12. februar – kort tid etter at landbruksminister Geir Pollestad (Sp) var ute i VG og annonserte at vi burde bygge ned mer natur.
Denne uka er Mjøs og Vandvik gjester i Energi og Klimas podkast.

– Arbeiderpartiet og Høyre er nøkkelpartier. De har et ansvar i å ikke sette hverandre sjakk matt når vi diskuterer olje- og gasspolitikk, sier direktør i Cicero, Kristin Halvorsen.

I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn med 90-95 prosent lavere utslipp enn i 1990. 
– Vi er bakpå. Jeg tror ikke alle helt har skjønt hva slags omstilling vi skal gjennom og hva det betyr å gjennomføre Parisavtalen i Norge, sier Halvorsen. 

Hun var med i Klimautvalget 2050 - et ekspertutvalg som utredet hvilke veivalg Norge står overfor på veien til lavutslippssamfunnet. 
– Vi har egentlig bare tiden og veien frem til 2050. En vesentlig del av omstillingen vi skal gjennom er politisk lederskap. Og politisk lederskap er å gå foran – men man må gå passe langt foran for å få folk med seg.

I denne podkasten snakker Kristin Halvorsen om:

• Hvorfor leteaktiviteten på sokkelen må trappes ned
• Behovet for mer vindkraft på land samtidig som naturen ikke bygges ned
• Hvorfor Ola Borten Moes omstillingshistorie er feil
• Kjøttkonsum og klimakutt i jordbruket
• Behovet for politisk lederskap

Bonden får dårligere betalt samtidig som prisen på innsatsvarer som energi, drivstoff og gjødsel har økt. Sinte bønder har parkert traktorene i hjertet av Brussel i protest. 

Med slagord som «Dette er ikke det Europe vi ønsker» og «Vår død - deres sult» har bønder tatt til gatene i Brussel. Med sinte rop og fyrverkeri markerer de sin misnøye mot at alt har blitt dyrere, samtidig som de får mindre betalt for produktene sine og billige varer fra Ukraina strømmer inn i EU fra øst.

Selv om ikke alle utfordringene som landbrukssektoren nå står i skyldes EUs klimapolitikk, pekes den på som en del av problemet.

- Det er en illusjon å tro at du kan gjennomføre en stor klimaomstilling uten at det koster. Men så er spørsmålet hvordan byrdene fordeles, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

På 90-tallet «tapte» natrium-ion-batterier konkurransen mot litium-ion-batterier, som i dag finnes i omtrent alle elbiler i verden. Men tretti år senere er interessen for natrium-ion-batterier tilbake. 

- Det som er litt overraskende akkurat for øyeblikket er at man begynner å se natrium-ion-batterier i biler, sier Sigmund S. Kielland, forretningsutvikler ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Grunnen til at han er overrasket, er at natrium-ion-batterier har lavere energitetthet enn litium-ion-batterier. Men fordelen med natrium-ion-batterier er at de kan produseres rimeligere og uten kobber, nikkel og kobolt. Svenske Altris tror natrium-ion-batterier vil komme mer og mer.

- Natrium-ion-batterier kommer ikke til å konkurrere ut men snarere komplettere litium-ion-batterier. Vi tror det vil være et marked for natrium-ion-batterier særlig innen energilagring fordi tilgangen på litium ikke vil holde tritt med etterspørselen, sier Björn Mårlid, CEO i Altris.

Statkraft og Eviny vil investere milliarder i kraftproduksjon. Særlig planene om ny vindkraft er avhengig av lokal aksept.

- Som næring må vi gå for de mindre konfliktfylte prosjektene. Den raskeste og minst konfliktfylte måten for Norge å få mer kraft inn i markedet er å videreutvikle eksisterende anlegg, sier konsernsjef i Eviny, Ragnhild Janbu Fresvik.

Nylig kjøpte Eviny vindkraftparkene Guleslettene og Tellenes fra investeringsselskapet BlackRock.

Statkraft skal investere mellom 44 og 67 milliarder kroner i Norge. 10 - 12 milliarder av disse planlegger Statkraft å investere i eksisterende og nye vindparker.

- Norge har spesielt gode vindressurser. Det er et attraktivt marked å investere i, sier Birgitte Ringstad Vartdal, konserndirektør i Statkraft med ansvar for Norden.
Men lokalisering av nye vindturbiner er avhengig av mer enn vindressurser og lønnsomhet.

- Lokal aksept er noe av det viktigste vi må lykkes med for å klare å realisere gode prosjekter i Norge, sier Vartdal.

Hør Ragnhild Janbu Fresvik og Birgitte Ringstad Vartdal snakke om:

• Investeringsplaner i eksisterende og ny kraftproduksjon
• Lokal aksept for vindkraft
• Lønnsomhet i havvind
• Vannkraftens verdi
• Hvordan få til et raskere grønt energiskifte

- Jeg begynte med klimastudier i 1990 og dette er kanskje første året jeg virkelig har vært bekymret og forbauset over hvor raskt temperaturen har steget, sier klimaforsker ved Geofysisk institutt ved UiB og Bjerknessenteret, Helge Drange.

Samtlige dager i 2023 var mer enn én grad varmere enn førindustriell tid. 2023 er det varmeste året som noen gang er målt. Og det med god margin.

Klimaforskere kan ennå ikke gi et fullgodt svar på alle faktorene som bidro – og hvor mye de bidro. Men global oppvarming, renere luft, mindre havis, og El Niño bidro, og kanskje bidro også et undersjøisk vulkanutbrudd i 2022 til at 2023 ble rekordvarmt.

Men selv om 2023 vil gå inn i historiebøkene som et veldig varmt år, kan det være at 2024 blir varmere.
- Og om fem år vil vi kanskje se tilbake på 2023 som et vanlig år, sier Drange.