Energi og Klima

- COP28 kan ikke bare gjentar det som ble sagt på COP26 i Glasgow i 2021 og COP 27 i Sharm El-Sheikh i fjor. Nå må vi konkretisere og sette fart på energiomstillingen, sier klimaforhandler Marianne Karlsen.  

Med konflikter og krig, ettervirkninger etter COVID og økende gjeldsbyrde for utviklingsland som bakteppe, samles statsledere, klimaforhandlere, næringslivstopper, kommunepolitikere og organisasjonsliv til det 28. klimatoppmøte – COP28 – i Dubai i De forente arabiske emirater 30. november til 12. desember.

-  Det er krevende rammer som kan komme til å prege forhandlingene. Men hastverket i å finne gode globale klimaløsninger blir ikke borte selv om andre utfordringer tar oppmerksomhet, sier Karlsen.

Hun beskriver internasjonale klimaforhandlinger som «svært vanskelige, men ikke vanskeligere enn norsk kommunesammenslåing.»

Hvordan tette gapet opp til målet i Parisavtalen?
I forkant av årets klimatoppmøte er det for første gang gjort opp status i form av det som kalles Den globale gjennomgangen, eller The global stocktake. Den gir kunnskap om hvordan verden samlet ligger an på vei mot klimamålene i Parisavtalen og synliggjør om det er gap mellom mål og hvor verden er i dag.

 - Kunnskapen skal gi signaler til alle land som i løpet av neste år se skal levere inn nye nasjonale klimamål, sier Karlsen.

I denne ukas podkast-episode forteller hun om:

• Forventningene til COP28
• Tap- og skade-fondet, energiomstilling, finansiering, og de vanskelige og viktige sakene som vil prege møtet
• Hvordan forhandlingene foregår
• Hva som må skje for at COP28 kan betegnes som vellykka

Verden over har enkeltpersoner og miljøorganisasjoner tatt til domstolene. 2400 klimasøksmål er reist. Et sentralt spørsmål som går igjen, er: Hvilken makt har domstoler til å pålegge land å kutte utslipp?

I 2019 ble Nederland dømt til å kutte sine klimagassutslipp med 25 prosent innen 2020 for å beskytte nederlendernes rett til liv. Det var første gang et lands øverste domstol behandlet og kom til at utilstrekkelig klimahandling brøt med de meskerettslige forpliktelsene under Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Siden den gang er det reist en rekke klimasøksmål verden over. I år har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for første gang behandlet tre klimasøksmål. Dom i disse sakene er ventet neste år.

- Hva EMD lander på vil ha stor betydning, sier jurist og rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Hannah Cecilie Brænden.

Hun er gjest i denne ukas podkast-episode og snakker om hvordan klimasøksmålene balanserer mellom politikk og juss. Om maktfordelingen mellom den dømmende og lovgivende makt og om hvordan domstolene i klimasøksmål balanserer et tredje hensyn – hensynet til barn og etterslekten som ikke har stemmerett i dag, samtidig som beslutninger som tas i dag får betydning for dem.

EU har holdt klimaomstillingen i sentrum av politikken gjennom pandemi, energikrise og krigen i Ukraina. Er det tegn til at omstillingen går saktere og kommer i skyggen av krig og akutte kriser?

- EU står foran en formidabel oppgave når energi- og klimapolitikken som er fattet skal gjennomføres. I tillegg dukker det opp stadig nye utfordringer – ikke minst når det gjelder å skaffe råvarer til det grønne skiftet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Torsdag og fredag denne uka er EUs statsledere samlet til toppmøte i Brussel. På agendaen står krigen mellom Israel og Hamas, Ukraina, økonomi og migrasjon.
- EU har mye på tallerkenen og det er ikke mye oksygen igjen til å ta tak i de langsiktige krisene – som klimakrisen, sier Ask.

Selv om mange av de kontroversielle klima- og energipolitiske sakene er utgreid og vedtatt, er det en uro for at klimaomstillingen ikke går raskt nok.

- Det er tegn til at den folkelige motstanden mot EUs klimapolitikk er voksende i flere EU-land. Det bekymrer både EU-parlamentet og Kommisjonens ferske klimakommisær Wopke Hoekstra og visepresident og leder for det grønne skiftet, Maroš Šefčovič, sier Ask.

I denne ukas podkast er vi også innom EUs ferske vindstrategi, EUs statusrapport for energiunionen og olje- og energiminister Terje Aaslands Brussel-besøk.

- Oljefondet kan tape 13 prosent av verdiene ved en forsinket og brå overgang til netto nullutslipp, sier Eivind Fliflet, Head of Environmental Initiatives i Norges Bank Investment Management.

Vår felles formue – Oljefondet – er investert i over 9000 selskaper som på ulike måte er utsatt for klimarisiko.

- Vi vet at katastrofale klimaendringer vil få store konsekvenser for den globale økonomien. Og det vil påvirke selskapene vi er investert i og dermed også fondsverdien, sier Fliflet.

I worst case scenario kan fysisk klimarisiko og overgangsrisiko krympe Oljefondet med 13 prosent.
- Men klimamodeller er usikre og de finansielle modellene som kommer på toppen av klimamodellene er enda mer usikre. Vi underestimerer nok de reelle effektene av hetebølger, flom, tørke og ikke minst de sekundære effektene som er vanskelige å modellere, slik som migrasjon og politiske endringer. Mye kan skje, og det vil påvirke fondet enda mer, sier Fliflet.  

I september i år skjerpet Oljefondet forventningene til hvordan selskapene som fondet er investert i, håndterer klimarisiko. Oljefondet ber selskapene sette mål om å nå netto null utslipp senest innen 2050, vedta delmål på veien og ha realistiske omstillingsplaner.

– Globale CO2-utslipp fra energibruk når mest sannsynlig toppen i 2024. Men nedgangen blir flat. I 2030 vil utslippene kun være fire prosent lavere enn i dag, sier Sverre Alvik, leder for energiomstilling i DNV.

DNV legger denne uka frem deres sjuende Energy Transition Outlook. Dette er DNVs analyse av den globale energiomstillingen mot 2050, som er publisert hvert år siden 2017.

Noen deler av energiomstillingen har utviklet seg slik DNV forventet i 2017. Dette gjelder særlig veksten i fornybar energi og elbilveksten. Men andre teknologier, som hydrogen og karbonfangst og -lagring, har hatt en svakere vekst enn ventet. 

I deres nyeste analyser tror DNV at globale utslipp fra energibruk når en topp i 2024 og at verdens etterspørsel etter olje når toppen i 2025.

– Det høres nok dramatisk ut for olje- og gassektoren. Hovedgrunnen til at vi tror etterspørselen etter olje kan nå toppen i 2025 er elektrifisering av transportsektoren, sier Alvik.

Til tross for at DNV forventer at både utslippene og oljeetterspørselen nærmer seg toppen, er nedgangen til 2030 så flat at verden ikke vil være i rute til å nå målene i Parisavtalen. En raskere energiomstilling er avhengig av både økonomi, teknologi og politikk.

– Økonomi og teknologi vil levere. Men politikken må strammes til. Det må gjøre upopulære grep, slik som krav om karbonfangst, forbud mot salg av fossile biler. Stans i leting etter ny olje og gass. Påbud og forbud som politikere kvier seg til å gjennomføre må til, sier Alvik.

Hva er de viktigste klima- og energi-nyhetene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024?

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen og podkast-vert Kirsten Å. Øystese oppsummerer 

I to år har EUs green deal - eller EUs grønne giv - først og fremst handlet om klimamål og klimapolitikk.
Nå legger EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, stadig mer vekt på at EUs grønne giv er en vekststrategi som skal styrke Europas konkurransekraft. 

- Dette er et svar på at Kina tjener grovt på det grønne skiftet i Europa. Det er et svar på USAs Inflation Reduction Act. Og det er et svar på en vedvarende bekymring fra det europeiske næringslivet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Høyanger er en industrikommune og en vannkraft-kommune. Den siste tiden har diskusjonen gått høyt om Høyanger også skal bli en vindkraft-kommune.

Nesten halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt.
Vi bruker mer fossil energi i dag enn i 1990 – først og fremst fordi vi bruker mer fossil gass i produksjonen av olje og gass.  

Er det et godt argument å bygge ut vindkraft fordi hjørnesteinsbedriften trenger mer strøm? Er det et bedre eller dårligere argument å bygge ut vindkraft slik at vi kan produsere olje og gass med strøm i stedet for gass?  
Kjernen i omstillingen til null handler om å slutte å bruke kull, olje og gass, og i stedet bruke fornybar og utslippsfri energi. Da trenger vi blant annet mer vindkraft og mer solkraft.

- Det som gjør meg optimistisk er at kostnadene for å byge ut vindkraft og solkraft har falt enorm. Men konfliktfritt og friksjonsfritt er det ikke, sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.

Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.
Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn.
Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.
Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes
Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

Ytterst på en halvøy ved Hardangerfjorden har det vært gårdsdrift siden 1500-tallet.
Melkebonde Peder Nernæs er 14. generasjon bonde her. Han har solceller på fjøstaket og dieseltraktoren kan erstattes med en elektrisk, men så lenge han produserer melk og kjøtt, kan gården aldri bli utslippsfri.

Jordbruket er ansvarlig for 9,4 prosent av Norges utslipp. Jordbrukets klimaproblem er ikke kull, olje og gass, men den metanholdige tarmgassen fra husdyra.

Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.
Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn.
Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.
Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes
Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

Nord for Florø og Sør for Måløy ligger Svelgen og smelteverket til Elkem Bremanger.
Elkem Bremanger er en klassisk hjørnesteinsbedrift: En viktig arbeidsplass. En samfunnsbygger. Men med et CO2-utslipp på over 200 000 tonn i året er Elkem Bremanger også kommunens største klimaproblem.

Kjernen i en vellykka klimaomstilling handler om å kutte utslipp, uten å kutte arbeidsplasser og verdiskaping.

- Omstillingen til nullutslipp er ikke nødvendigvis kroken på døra. Men industrien må tilpasse seg en verden som skal til nullutslipp og stille seg spørsmålet: «hva betyr omstillingen for oss?», sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.
Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn.
Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.
Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes
Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen