Energi og Klima

For åtte år siden var det én elektrisk ferge i Norge. Nå er det 87. En etter én er dieselferger erstattet med elektriske. Norge er både på elbiltoppen og elferge-toppen. Men vi er langt unna å løse klimaproblemet. En tredel av Norges klimagassutslipp kommer fra transport.  

Hvor går veien fra elbiler og batteriferger til en utslippsfri transportsektor?

Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning mener det er nødvendig å koble næringspolitikk og innovasjonspolitikk tettere for å få skalaen opp og kostnadene ned på de teknologiene vi trenger i klimaomstillingen.
- Skip bruker diesel og bunkersolje fordi vi har infrastruktur for det, og skipene er designet for å bruke det. Og omstillingen tar tid. Derfor må vi tenke litt hvassere om innovasjons- og næringspolitikk, sier Hermansen.   

Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.
Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn.
Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.
Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes
Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

- Norge uten utslipp vil være et ganske annerledes samfunn, sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.

Menneskeskapte klimaendringer gjør verden varmere og ekstremvær vanligere.
For å stanse temperaturøkningen må vi slutte å slippe ut klimagasser.
For Norges del betyr det at vi må redusere klimagassutslippene våre fra nesten 50 millioner tonn i året – til null.

Over 80 prosent av Norges utslipp kommer fra tre sektorer: Fra transport, fra industri og fra produksjon av olje og gass.
Skal Norge redusere utslippene til null, må store deler av kuttene tas her.

- Det er ikke primært løsninger som mangler. Snarere handler det om å implementere løsninger, skalere de opp slik at de grønne løsninger blir bedre og billigere enn dagens fossile løsninger, sier Hermansen.

Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.
Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn.
Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.
Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes
Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

- Jeg tror INP har bedre sjanse til å bryte sperregrensen enn noe annet ungt parti har hatt noen gang, sier valgekspert og professor i politisk historie ved UiB, Yngve Flo. 

Industri- og næringspartiet (INP) er mot vindkraft, mot Parisavtalen og for økt satsing på olje og gass.
Ved lokalvalget i 2019 fantes ikke partiet. I år har INP fått inn 238 kommunestyrerepresentanter i 115 kommuner.
- De har opplagt truffet en nerve, og stikkordene er energi, klima og industri, sier Flo.

At nye partier dukker opp, er ikke uvanlig. Det unike er at partiet etablerer seg i så mange og så forskjellige kommuner.
I 18 kommuner fikk INP mer enn 10 prosent av stemmene. Halvparten av disse kommunene er i Vestland fylke.

 Det er ifølge Flo flere faktorer som er med på å forklare INPs oppslutning:

• Strømpriskrisa og synet på at noe er pill råttent i kraft- og energipolitikken
• Skepsisen til kunnskapen om årsakene til klimaendringene
• Spliden mellom klassisk naturvern og klimapolitikk
• Protest mot Oslo-makta.

- Det er ingen tvil om at Nei til EU komme til å tape. Det som er interessant er hvilke retningslinjer av mer generell karakter Høyesterett trekker opp, sier professor Tarjei Bekkedal ved Senter for europarett, UiO.

Denne uka går den såkalte Acer-saken for Høyesterett.
Det er en historisk rettssak der Høyesterett i plenum behandler spørsmålet om Stortinget hadde anledning til å vedta EUs tredje energimarkedspakke og dermed også vedta norsk tilslutning til energibyåret Acer med alminnelig flertall og ikke tre-fjerdedels flertall.

Det er Nei til EU som har gått til sak mot staten med påstand om at Stortinget skulle brukt Grunnlovens spesialbestemmelse om myndighetsoverføring, paragraf 115 som krever tre fjerdedels flertall.

Jusprofessor Tarjei Bekkedal har tidligere tatt til orde for at Nei til EU bør gis anledning til å fremme saken for Høyesterett. Han er imidlertid ikke i tvil om at Nei til EU kommer til å tape fordi Acers makt er lite inngripende. Han peker også på demokratiparadokset som saken berører.   

- Det er demokratisk problematisk dersom store beslutninger overfor norske borgere blir lagt til utenlandske organer. Men det er også et demokratisk paradoks dersom det er slik at i saker som ikke er viktige bestemmer flertallet, mens hvis en sak er viktig, gis et mindretall på en-fjerdedel veto. Det er omvendt av demokratiets alminnelig prinsipper, sier Bekkedal.  

Kommissær for EUs grønne giv, Frans Timmermans har forlatt EU-kommisjonen og Nederlands utenriksminister Wopke Hoekstra er på vei inn. Det er venstresiden i Europaparlamentet lite begeistret for.

- Timmermanns hadde en formidabel arbeidskapasitet. Han gikk ikke stille i dørene og ertet på seg mange men klarte å få gjennom mange av de vanskelige klima- og miljøsakene, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

I denne podkast-episoden forteller Ask hva mannskapsskifte betyr, hvorfor det er en økende skepsis blant europeere til EUs klimapolitikk, og om hvordan det går med Norges forhandlinger om deltakelse i EUs forsterkede klimapolitikk.

I tillegg forteller Lars Ursin, Redaktør for <2°C, om hva attribusjonsstudier  har gitt oss av kunnskap om sammenhengen mellom menneskeskapte klimaendringer og ekstremvær. 

Podkastvert er Kirsten Øystese.

• Hvorfor har populariteten til Tysklands superminister, Robert Habeck, dalt de siste månedene?
• Hva blir konsekvensene av at viktige klimasatsinger i Norge har møtt på problemer?
• Hvorfor taler regjeringen med minst to tunger om norske klimamål?
• Hva er greia med den skremmende grafen over stigende havtemperatur?

I siste podkast-episode på denne siden av sommeren oppsummerer Olav Øvrebø, Anders Bjartnes, Lars Ursin og Kirsten Øystese første halvår 2023. 

Få også med deg Lars lesetips for sommeren: 

Om kjøtt og klima:
https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/er-klimapolitikk-meir-populaert-enn-vi-trur/
https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kjottvaner-er-vonde-a-vende/

Om klimanisjen og faren for at tett befolkede områder blir ubeboelige:

https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/faller-utenfor-klimanisjen/

Om kjernekraft:

https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kan-kjernekraft-bli-lonnsomt/

https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/slik-kan-atomkraftverk-lage-bomber/

https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/hva-gjor-vi-med-atomavfallet/

https://energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/kjernekraft-er-smatt-bedre-enn-stort/

- Jeg blir møtt med både frustrasjon og vantro når jeg forteller selskap som trenger nettkapasitet, at beklager, det er ikke tilgjengelig kapasitet før i 2030 eller 2040, sier storkundekontakt i nettselskapet Lede, Thea Øverli. 

Skal Norge mer enn halvere klimagassutslippene innen 2030 og etablere nye arbeidsplasser, trenger både gamle og nye industri-aktører strøm.
Problemet er bare at etterspørselen etter nett har eksplodert på kort tid samtidig som kapasiteten i strømnettet mange steder er sprengt.

- Vi har sikret oss 25 MW, forteller forretningsutvikler i Esso Norge, Øyvind Rudberg. 
Esso Norge med partnere ønsker å starte opp produksjon av grønt hydrogen på Slagentangen for å tilby drivstoff til skipsfarten. 25 MW er nok til første fase, men til fase to vil selskapet ha behov for 75 MW og på noe lengre sikt kan effektbehovet passere 300 MW. 
Petrokjemiselskapet Ineos står i samme nettkø som Esso Norge.
Ineos har ambisjoner om å redusere klimagassutslippene fra egen virksomhet.

- Uansett hvilke teknologier vi velger for å redusere egne utslipp, trenger vi strøm, sier prosjektdirektør i Ineos, Nils Eirik Stamland. 

Alle kunder som ønsker mer enn 1 MW effekt innenfor nettområdet til nettselskapet Lede i Vestfold og Telemark havner i køen til storkundekontakt Thea Øverli. Og i den køen er det nå omtrent 50 kunder som til sammen ønsker mye mer nett enn det som er tilgjengelig. 
- Vi vil ikke ha nett til alle som ber om det og da må det gjøres noen valg. Men det er en prioritering vi som nettselskap - som skal behandle alle kunder likt - ikke kan gjøre, så den prioriteringen må tas politisk, sier Thea Øverli.

- For å si det på byråkratspråk: Det kommer til å bli krevende for Norge å implementere EUs nye klimapolitikk raskt nok, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. 

For snart to år siden - i juli 2021 - la EU Kommisjonen frem den store klimapolitikkpakken Fit for 55 som skal sørge for at EU kutter utslippene med 55 prosent innen 2030.

Det aller meste av innholdet i Fit for 55 er vedtatt og nå er det Norges tur til å si ja til den forsterka klimapolitikken.

I denne podkast-episoden oppsummerer vi det viktigste som har skjedd i EU innen klima og energi første del av 2023 og ser fremover mot neste halvår.

- Min rolle har vært å levere kunnskap. Ikke lage politikk. Men jeg mener vi har levert nok kunnskap til at politikerne burde gjort mer, sier klimaforsker ved Universitetet i Bergen/Bjerknessenteret Eystein Jansen. 

I 1987 skrev Eystein Jansen en kronikk der han advarte om konsekvensene av global oppvarming. Noen leste nok teksten med interesse, men den skapte ingen bølge av politisk handling eller folkelig klimaengasjement. I dag har klimaforskningen og kunnskapen om klimaendringene en større plass i politikk og samfunn.
- Det er en annen bevissthet nå om at det er viktig å gjøre noe og at det haster. Særlig næringslivet tar dette inn over seg. Der synes jeg det har skjedd mest de siste ti årene og det gjør meg litt optimistisk, sier Jansen. 

Han var første direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og har bidratt inn i arbeidet til FNs Klimapanel. I dag er han visepresident i Det europeiske forskningsrådet (ERC). 

Selv om det er mye mer kunnskap om klimaendringene og konsekvensene av dem i dag enn for tretti år siden, er han bekymring for at manglende handling vil ta oss til mellom 2,5 og 3 graders global oppvarming. 
- Da har denne generasjonen gitt de neste generasjonene en forferdelig arv, sier Jansen.

Etter en vinter og vår med rekordmye snø i deler av landet, har flomvarslene stått i kø i mai. Med klimaendringene kan snøsmelte-flommene avta, mens intenst, kortvarig regn vil øke. Tørkeperiodene vil også bli lengre.  

I denne podkast-episoden snakker forsker ved hydrologisk avdeling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Trine Jahr Hegdahl om årets flomfare og hvordan flomfaren og faren for lengre tørkeperiode endrer seg når klimaet blir varmere og våtere, og om behovet for å være forberedt.