428.4K
Downloads
206
Episodes
Hold deg oppdatert på hva som skjer innen energi, omstillingen til nullutslipp og klimapolitikk i Norge og EU. Energi og Klima er en podkast fra Norsk klimastiftelse. Energi og Klima produserer etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten og er medlem i Fagpressen. Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes og programleder er Kirsten Å. Øystese. For ris, ros, innspill og ideer, kontakt redaksjonen på energiogklima@energiogklima.no
Episodes
Friday May 19, 2023
CCS: Hvor langt er vi unna storskala fangst av CO2?
Friday May 19, 2023
Friday May 19, 2023
Historien om karbonfangst og -lagring er en historie om stor optimisme og minst like store skuffelser.
Men skal verden redusere utslippene til netto null innen 2050 er det vanskelig å se hvordan det skal gjøres uten at karbonfangst og -lagring (CCS) spiller en viktig rolle.
I denne podkast-episoden dykker vi ned i det som av mange omtales som Norges viktigste klimaprosjekt.
Forskningssjef ved Sintef og en av Norges fremste eksperter på CCS, Mona Mølnvik drar oss gjennom historien fra ideen om karbonfangst ble født på 80-tallet og frem til i dag.
Tor Gautestad, driftssjef ved karbonfangstanlegget på Heidelbergs sementfabrikk gir oss en status fra Brevik. Og utviklingssjef i renovasjonsselskapet BIR i Bergen, Stian Halland, forteller hva som må til for å få på plass et karbonfangst-anlegg på Bergens største utslippspunkt – avfallsforbrenningsanlegget.
Har du tips til gjester eller temaer til Energi og Klimas podkast?
Send en mail til kirsten@klimastiftelsen.no
Friday May 12, 2023
EU-korrespondenten: Kampen om vannet og vannkraften
Friday May 12, 2023
Friday May 12, 2023
- Etter flommen sommeren 2021 var sommeren 2022 rekordvarm. Nå ligger deler av Europa an til å få en ny dramatisk tørkesommer. Det skaper problemer for landbruket og vi ser også helt nye konflikter som oppstår i kjølevannet av de problemene som klimaendringene skaper, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.
I denne podkast-episoden med oppdatering fra EU er vi også innom:
- Kampen om vannkraftens rolle i det grønne skifte
- Klimamål for 2040
- Regulering av metanutslipp
- Norges behandling av CBAM
Wednesday May 10, 2023
Lars Ove Skorpen: Norge må investere 420 milliarder i nett og kraft innen 2030
Wednesday May 10, 2023
Wednesday May 10, 2023
- Skal vi ta klimamålene på alvor må vi bygge ut 13,3 TWh vannkraft, 13,3 TWh solkraft og 13,3 TWh vindkraft innen 2030, sier fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove Skorpen.
Hvis Norges klimagassutslipp skal være 55 prosent lavere i 2030 enn hva de var i 1990, må det investeres betydelig i ny kraftproduksjon og nytt strømnett. Ifølge Pareto Securities analyser summerer investeringsbehovet seg til 420 milliarder kroner.
- Og det er kun i kraft og nett. Energieffektivisering, batterier, hydrogen kommer i tillegg, sier Skorpen.
Investeringene fordeler seg på 160 milliarder kroner i strømnett, 106 milliarder kroner i solkraft, 87 milliarder kroner i vannkraft og 67 milliarder kroner i vindkraft.
- Norges satsing på offshore vind er liten, stusselig og langt frem i tid. Så hvis vi mener alvor med klimamålene må onshore vind tilbake for fullt, sier Skorpen.
Mangler ikke på investeringsviljen
Ifølge Skorpen er interessen i fornybarnæringen for å investere i ny kraft massiv og selskapene har nødvendig kapital og kompetanse. Men myndighetene bremser næringen.
- Skatteskjerpelser i form av grunnrenteskatt og høyprisbidrag er ikke rett medisin når det vi trenger er økte investeringer. I tillegg tar konsesjonsbehandlingene altfor langt tid – særlig innen vann- og vindkraft, sier Skorpen.
Tuesday May 02, 2023
Tuesday May 02, 2023
- Jeg vil trille ballen tilbake til regjeringene som stadig øker havvind-ambisjonene med beskjed om at hvis målene skal nås, må de levere en plan for hvordan strømnettet skal ta imot kraften. I tillegg må tempoet i myndighetenes godkjenningsprosesser opp, sier Christina Aabo i Aabo Energy.
På havvind-toppmøte i Oostende i april, økte Nordsjølandene, med Danmark og Belgia i spissen, nok en gang havvind-ambisjonene. Europa har i dag 30 GW offshore vindkraft installert. Nå er målet at kapasiteten skal økte til 120 GW innen 2030.
- Det er rett og slett ikke realistisk, sier Christina Aabo.
Hun har jobbet i vindkraft-industrien i tre tiår og vært i selskaper som Ørsted, Vestas og Suzlon Wind Energy. Fra 2012 til 2022 var hun forsknings- og utviklingssjef i Ørsted – verdens ledende offshore havvind-produsent.
Selv om klimakrisen og krigen i Ukraina har bidratt til at de politiske ambisjonene øker, ser Aabo at det i dag er for mange utfordringer som står i veien for ambisjonene. I tillegg til at det ikke er noen plan for hvordan strømnettet kan ta imot kraften og myndighetsarbeidet knyttet til å lyse ut områder og godkjenne utbyggingstillatelser, er også manglende lønnsomhet i verdikjeden en utfordring.
- Turbinprodusentene strever med røde tall. De store turbinprodusentene som Vestas, Siemens Gamesa og GE strever, men de vil klare seg. Disse selskapene er rett og slett too big to fail. Verre kan det være for noen av turbindprodusentenes leverandører og deres underleverandører, sier Aabo.
I fjor advarte hun om at havvindnæringen er grunnleggende syk der «ingen tjener penger».
Siden den gang er det blitt verre.
I samtalen er vi innom:
- Hvem tjener penger og hvem tjener ikke penger i havvind?
- Hva må til for at de politiske havvind-ambisjonene skal nås?
- Hva skal til for at havvind blir lønnsomt for alle aktørene i verdikjeden?
- Hvilken rolle spiller Kina?
Tuesday Apr 25, 2023
Kan flytende havvind bli konkurransedyktig? med John Olav Giæver Tande
Tuesday Apr 25, 2023
Tuesday Apr 25, 2023
- Til de som forventer at flytende havvind kommer til å forbli en dyr teknologi, har sjefforsker ved Sintef og leder av forskningssenteret NorthWind, John Olav Giæver Tande ett budskap:
- La oss snakkes når vi har installert 10 GW. Da tror jeg vi vil se et helt annet kostnadsbilde.
Friday Apr 14, 2023
Er det plass til fossil gass i EU i 2050?
Friday Apr 14, 2023
Friday Apr 14, 2023
- Det kan godt tenkes at du knapt vil finne noe gassmarked i EU allerede i 2045 dersom unionen lykkes med poltikken den nå fører. Men det er en del ukjente i den likningen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.
I denne ukas podkast får du en ny oppdatering fra Brussel.
Vi er innom CBAM, nytt fornybarmål for 2030, atomkraftens plass i kraftmarkedet, gassens fremtid, omstilling i transportsektoren og valget i 2024.
Thursday Mar 30, 2023
Havvind: Blir det et eventyr?
Thursday Mar 30, 2023
Thursday Mar 30, 2023
Denne uka presenterte olje- og energiminister Terje Lien Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre utlysningen av de første havvind-områdene i Norge: Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
I Utsira er det store forventninger til hva havvind-utbyggingen kan bety for kommunen.
- Utsira er Norges minste kommune med 208 innbyggere. Mange er positive til havvind-planene fordi det betyr muligheter for kommunen. Men vi har også forventninger om at når vi ofrer utsikten, må vi få noe igjen i form av arbeidsplasser og inntekter, sier ordfører Marte Eide Klovning.
Blir det god butikk for utbyggerne?
Det er foreløpig ikke kjent hvor mye staten vil bidra med i subsidier til utbygging på Utsira Nord. For utbygging av havvind på Sørlige Nordsjø II vil regjeringen maksimalt bidra med 15 milliarder kroner i subsidier. Selskapene som ønsker å være med i konkurransen om havvind-konsesjonen her må by under 66 øre/kWh.
- Dette er et offensivt forslag fra regjeringen, sier Jon Evang, fagsjef for havvind i Fornybar Norge.
Forventingene til kraftprisene etter 2030, kostnadene ved nettilknytning til land og økte kostnader for alle komponentene som følge av inflasjon, er faktorer som selskapene må ta med i lønnsomhetsvurderingene.
Han tror likevel at de aller fleste utbyggerne vil være interessert i å konkurrere om å bygge ut havvind på Sørlige Nordsjø II med støttenivået som regjeringen har presentert.
Friday Mar 24, 2023
EU-toppmøte: - Kjernekraftens fremtid og et ”tredje kjønn” for biler
Friday Mar 24, 2023
Friday Mar 24, 2023
23. og 24. mars var EUs stats- og regjeringssjefer samlet til toppmøte i Brussel.
- Det var det roligste, korteste og kjedeligste møtet siden før pandemien, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel Alf Ole Ask.
Men diskusjonene om kjernekraftens rolle i energi-omstillingen og forsøket på å definere et "tredje kjønn" for biler - som gjør at biler med forbrenningsmotor kan kalles nullutslippsbiler etter 2035 - fikk mye oppmerksomhet.
Monday Mar 20, 2023
Livepodkast: Batterirevolusjonen
Monday Mar 20, 2023
Monday Mar 20, 2023
Batterier spiller en avgjørende rolle når fossil energi erstattes med strøm. Batterirevolusjonen skaper dessuten nye arbeidsplasser og mye optimisme. Men den raske batteriveksten kommer ikke uten dilemmaer.
Denne podkastepisoden er en live-innspilling fra Energiseminaret 2023 på NMBU.
Podkast-vert Kirsten Ånestad Øystese snakker med Anna-Sophie Hobi, Phd-stipendiat, Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, NMBU og Sigmund Kielland, forretningsutvikler ved IFE (Institutt for energiteknikk).
Anna-Sophie Hobi har tidligere gjort feltstudier i gruvesamfunn i Zambia og Zimbabwe. I sitt doktorgradsarbeid forsker hun nå på hvilke forventinger lokalsamfunn i Norge har til etablering av batterifabrikker og hva etableringene betyr for byer som Arendal og Mo i Rana.
IFE, Institutt for energiteknikk, har jobbet med batteriteknologi i nesten 15 år. Forretningsutvikler Sigmund Kielland arbeider blant annet for å styrke bindeleddet mellom forskningsmiljøene og industrien.
I denne podkastpraten er vi innom temaene:
- Batterier som klimaløsning: Hvor viktig rolle spiller batterier for å få til det grønne energiskiftet?
- Batterier og materialbehov: Er det nok materialer til å dekke verdens batteribehov og hvor «skitten» er gruvevirksomheten som batteriproduksjonen er helt avhengig av?
- Fremveksten av batterifabrikkene – den nye grønne industrien: Hvilke fortrinn har Norge?
- Bærekraftig ressursbruk: Hvordan kan den norske batteri-industrien bli så bærekraftig som mulig?
Friday Mar 10, 2023
Friday Mar 10, 2023
Det gikk 507 dager fra Høyesterett avsa sin dom i Fosen-saken til olje- og energiminister Terje Lien Aasland – på vegne av regjeringen – sa unnskyld til reindriftsamene på Fosen for at konsesjonsvedtaket som ble gitt i 2013, krenker deres rett til kulturutøvelse.
I denne podkast-episoden er direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad gjest og snakker om:
- Hvor lenge kan et pågående menneskerettighetsbrudd pågå?
- Hva skjer hvis staten og reineierne på Fosen ikke blir enige om hvilke tiltak som må iverksettes for at menneskerettighetsbruddet skal opphøre?
- Og hva kan vi lære av Fosen-saken?
Mestad tror vi kan komme til å se saker fremover der ulike menneskerettigheter kommer i en interessekonflikt.
- Vårt handlingsrom for å iverksette tiltak som ivaretar menneskerettigheter blir mindre og mindre etter hvert som klimakrisen krever mer og mer resolutte utslippskutt. Vi trenger bedre diskusjoner om hvordan det grønne skiftet og grunnleggende menneskerettigheter kan forenes, sier hun.