Energi og Klima

– Politikken som skal sørge for at EU når klimamålet for 2030 er i stor grad vedtatt. Men omkampene kan gjøre at veien frem blir lengre og tyngre, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 

I EU er klimagassutslippene på vei ned, og unionen ligger an til å halvere utslippene innen 2030 hvis politikken som ligger i EU-landenes energi- og klimaplaner gjennomføres.

EU-kommisjonen har også god tro på at målet om 55 prosent reduksjon i utslippene kan nås om politikken skrus noe mer til, men Kommisjonen er under betydelig press. I tillegg til et nytt klimamål for 2040 kommer kampen denne våren til å stå om omkampene.

 – Det er særlig den vedtatte politikken som skal få ned utslippene fra transportsektoren som det protesteres mot, forklarer Ask.

Bli oppdatert på EUs energi- og klimapolitikk i denne podkastepisoden. 
Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

– Vi er tilbake på den Stoltenbergske kurs med et klimamål som skal nås med betydelig innslag av kvotehandel, sier Anders Bjartnes. 

Når Norge i år skal vedta et nytt klimamål for 2035, anbefalte Miljødirektoratet at det også fastsettes et nasjonalt utslippsmål som lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN som Norges forpliktelse under Parisavtalen. LO anbefalte det samme.

Torsdag 10. april la Ap-regjeringen frem en ny klimamelding der de har valgt å se bort fra disse anbefalingene. 

– Et nasjonalt minstemål vil være et fornuftig supplement. Hvis vi venter for lenge med omstillingen, må mye tas på kort tid. Da kan kostnadene gå opp, sier Knut Einar Rosendahl, professor ved Handelshøyskolen, NMBU. 

Sammen med ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, gir han en første vurdering av regjeringens klimamelding.

Podkastvert er Kirsten Å. Øystese. 

Når Stortinget skal vedta et nytt klimamål for 2035, er primærstandpunktet til SV og partileder Kirsti Bergstø at Norge bør redusere utslippene med 80 prosent, og utslippskuttene må tas i Norge. 

– Når det er snakk om å bygge opp forsvarsevnen sitter milliardene løst. Men vi er også nødt til å bygge opp fremtidsevnen ved å omstille samfunnet, få ned utslippene, samtidig som vi tar vare på naturen vår, sier Bergstø.

8. september er det Stortingsvalg i Norge. I månedene frem mot valget inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling.

I denne femte episoden er partileder i Sosialistisk Venstreparti (SV), Kirsti Bergstø gjest. 

Hun håper og tror på rødgrønn-valgseier og ser gjerne at alle fem partiene til venstre for midten setter seg rundt bordet og ser hva de kan bli enige om.

Noen EU-land ønsker et mål om 90 prosent utslippskutt i 2040. Andre vil ha et mindre ambisiøst mål. Men begge fløyene kritiserer EU-kommisjonen for å somle med å legge frem lovforslaget.

EU-kommisjonen har nylig langt frem en rekke handlingsplaner og meldinger som er viktig for EUs klimaomstilling. Dette inkluderer Clean Industrial deal, en handlingsplan for billigere energi, en støttepakke for bilindustrien og stål- og metallindustrien, i tillegg til et forslag om å lette på reguleringer.
- Tilbakemeldingene fra medlemslandene er at mye av det EU-kommisjonen har lagt frem er bra, men det store spørsmålet er hvor pengene til alt skal komme fra. Og så ligger som alltid djevelen i detaljene, og detaljene kommer ikke på bordet før EU-kommisjonen legger frem de konkrete lovforslagene, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Lovforslaget som skulle vært langt frem, men som er utsatt flere ganger, er forslaget til et lovfestet klimamål for 2040. EU-kommisjonen har foreslått at det bør lovfestes et mål om 90 prosent kutt, men de somler altså med å legge forslaget frem til behandling. Det får EU-kommisjonen kritikk for.

Når Norge setter rekorder i oljeinvesteringer og bunnrekorder i fornybar har partileder i Miljøpartiet de Grønne (MDG) Arild Hermstad ett spørsmål til de andre partiene: «Når har dere tenkt at vi skal begynne prosessen med å avvikle norsk oljeindustri?»

 

8. september er det Stortingsvalg i Norge. I månedene frem mot valget inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling.

I denne fjerde episoden er Partileder i Miljøpartiet de Grønne (MDG), Arild Hermstad gjest.
Målet hans er å få partiet over sperregrensen og Norge ut av oljealderen.

– Med politisk vilje er det fullt mulig å stenge ned produksjonen på sokkelen innen 2040, sier Hermstad. 
Men han mistenker at de andre partiene vil kjøre full gass.

Lytt til hele samtalen med Hermstad der han snakker om:

• Avslutningen av oljealderen
• Hvorfor han mener det er mulig å kutte Norges utslipp med 80 prosent innen 2035
• Hvorfor han er lunken til Jonas Gahr Støres klimaforlik-invitasjon
• Hvordan MDG stiller seg til kjernekraft, havvind, landvind, solkraft og elektrifisering av sokkelen.

Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

Jonny Hesthammer, adm. direktør i Norsk kjernekraft, tror Norge kan ha kjernekraft i 2035. Martin Smedstad Foss, direktør ved IFE, tror tidligst i 2048. De møttes på scenen under klimafestivalen Varmere Våtere Villere. 

For 70 år siden lå Norge an til å bli en atomstormakt. Kongelige og internasjonale forskere strømmet til for å overvære åpningen av Norges første atomreaktor. «Atomoptimismen» rådet på 50- og 60-tallet. Men så fant vi olje. Så vokse atommotstanden. 
Andre energiformer ble billigere, og atomkraft ble dyrere. 
Stortinget vedtok å legge planene om kjernekraft i Norge på is. 

Nå er atomoptimismen tilbake. Intensjonsavtaler signeres. Mer enn 60 kommuner er interessert. Over halvparten av Norges befolkning sier de er positive.

Men blir dette noe av? Vil det lønne seg? Er det trygt? Snakker vi om anlegg på størrelse med én eller 20 fotballbaner? 

Energi og Klima inviterte Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft og Martin Smedstad Foss, divisjonsdirektør for energi- og miljøteknologi ved Institutt for Energiteknikk (IFE) til Live-podkast under klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen.
Podkastvert er Kirsten Å. Øystese.

Skipsfarten trenger globale avtaler for å kutte utslippene til netto null innen 2050. Men med krig, uro, handelskrig og Trump tilbake som president i USA, kommer det til å bli vanskelig å enes om globale regleringer som er ambisiøse nok.

– Når USA ikke er en drivkraft og budskapet fra president Trump er «Drill, baby, drill», er vi nødt til å ha med Kina, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide.

Neste måned samles den internasjonale sjøfartsorganisasjonens medlemsland i London. Målet er å vedta regulatoriske løsninger som gjør det dyrere å bruke fossilt drivstoff og som bidrar til at også store tank-, bulk-, og containerskip investerer i nullutslippsløsninger og velger fossilfritt drivstoff. 

– Vi i Rederiforbundet ønsker både en prismekanisme og en fuelstandard. Men spør du meg om resultatet blir bra nok, så er jeg usikker, sier Hareide.

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, lovte i fjor å følge opp EUs grønne giv med en plan for å styrke europeisk industri. Den planen ble lagt frem i dag, 26. februar 2025, sammen med to andre planer som kan bli viktige i EUs klimaomstilling. 

– Dette er en del av oppfølgingen av EUs energi- og klimapolitikk og et svar på bekymringen for EUs manglende konkurransekraft, forklarer Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 

I EU-kommisjonens plan for renere industri, åpnes det blant annet for betydelige endringer i statsstøttereglene for både grønn teknologi og andre tiltak som kan gjøre tungindustrien renere.
Dette er ny politikk som kan kommer raskt og som industrien har etterspurt.

– Kina er det viktigste landet i den grønne omstillingen, og Kina ligger langt foran sine opprinnelige planer. Målet var 1200 GW fornybar kapasitet i 2030. Det målet nådde Kina seks og et halvt år før tiden, sier administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad. 

Det grønne skiftet startet i Europa. Europa var en gang både største produsent og største marked for solceller, vindturbiner og elbiler. Men Kina har vokst fort og raskt og dominerer nå innen de aller fleste grønne teknologier. Det har både fordeler og ulemper. 

– Vesten bør se på Kina som en samarbeidspartner, en konkurrent og en strategisk trussel. I noen markedssegmenter er Kinas dominans usunn og det er viktig og riktig at vesten til en viss grad bidrar med subsidierer slik at andre enn Kina ideelt sett kan ta 20-30 prosent markedsandeler, mener Rystad. 

Administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad, er gjest i denne episoden og snakker om Kinas dominerende rolle i den globale energiomstillingen.

8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling.

I denne tredje episoden er nestleder i Venstre og tidligere klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn gjest.

På mange meningsmålinger har de borgerlige partiene hatt flertall. Men mye har endret seg i norsk politikk på få uker.

– Dette valget kan gå i alle mulige retninger. Det kan gå veldig bra. Men det kan gå i dass også, sier Rotevatn.

Om de borgerlige partiene vinner valget, mener han det vil utgjøre en enorm forskjell for klima- og energipolitikken om Venstre blir med, eller står utenfor regjering.

– Vi har sett konsekvensene i denne stortingsperioden av at det ikke har vært et miljøparti i regjering. Det har ført til at vi har fått en forferdelig naturpolitikk. Det har også ført til at det ikke har vært nok driv i klimapolitikken, sier han.

– Positiv til å diskutere klimaforlik

I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har statsminister Jonas Gahr Støre invitert til et bredt klimaforlik.

– Hvis Arbeiderpartiet ønsker ambisiøse mål og virkemidler så er Venstre gjerne med på å diskutere forlik, sier Rotevatn.

Lytt til denne podkast-praten der vi også er innom Norges klima- og energisamarbeid med EU, hva slags kraftproduksjon Norge bør bygge ut og hvorfor Rotevatn er villig til å bruke mye penger på karbonfangst og -lagring.