Energi og Klima

Det gikk 507 dager fra Høyesterett avsa sin dom i Fosen-saken til olje- og energiminister Terje Lien Aasland – på vegne av regjeringen – sa unnskyld til reindriftsamene på Fosen for at konsesjonsvedtaket som ble gitt i 2013, krenker deres rett til kulturutøvelse. 

I denne podkast-episoden er direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad gjest og snakker om:

• Hvor lenge kan et pågående menneskerettighetsbrudd pågå?
• Hva skjer hvis staten og reineierne på Fosen ikke blir enige om hvilke tiltak som må iverksettes for at menneskerettighetsbruddet skal opphøre?
•  Og hva kan vi lære av Fosen-saken?

Mestad tror vi kan komme til å se saker fremover der ulike menneskerettigheter kommer i en interessekonflikt.

- Vårt handlingsrom for å iverksette tiltak som ivaretar menneskerettigheter blir mindre og mindre etter hvert som klimakrisen krever mer og mer resolutte utslippskutt. Vi trenger bedre diskusjoner om hvordan det grønne skiftet og grunnleggende menneskerettigheter kan forenes, sier hun. 

Tirsdag 7. mars skulle EUs Ministerråd formelt vedta at det kun skal selges utslippsfrie biler i EU fra og med 2035. Men forbrenningsmotorens venner har satt seg på bakbeina. 

- Tyskland har fått med seg Polen og Ungarn og blokkerer for at vedtaket kan fattes, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 
I Tyskland er det sterke krefter som vil beskytte landets bilindustri . De argumenterer for at EU også etter 2035 bør tillate salg av biler med forbrenningsmotorer gitt at bilene benytter e-fuel. 

I denne podkast-episoden gir vi en oppdatert status på de viktigste energi- og klimapolitiske sakene fra EU. 

- Jeg angrer ikke på at vi sa ja til vindkraftanleggene i 2009. Men hadde vi hatt kunnskapen som er kommet frem gjennom høyesterettsdommen så hadde mest sannsynlig i hvert fall deler av Roan og Storheia ikke ligget der, eller det hadde vært gjort på en annen måte, sier ordfører i Åfjord kommune, Vibeke Stjern.

Kommunen er vertskap for det som i disse dager er de mest omtalte vindkraftparkene i Norge. 

I oktober 2021 fikk reineiere på Fosen medhold i Høyesterett. Dommen slo fast at vindkraftverkene Storheia og Roan på Fosen krenker urfolkets rett til kulturutøvelse.

500 dager etter at Høyesterett enstemmig ga reinere medhold, startet Norske Samers Riksforbund og medlemmer av Natur og Ungdom en demonstrasjon i og utenfor Olje- og energidepartementet. De demonstrer mot at dommen fra Høyesterett ikke er fulgt opp. 
Demonstrasjonen har nådd alle medier. 

I Åfjord kommune håper ordføreren det er mulig å komme frem til en kompromissløsning som innebærer at vindkraftverkene kan bestå samtidig som reineiernes rettigheter ivaretas.

- Den store effekten i energimarkedene av Russlands angrepskrig, er at kull, gass og olje vil prise seg enda raskere ut av markedet, sier Jarand Rystad, CEO i Rystad Energy. 

Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina skapte umiddelbare sjokk i energimarkedene. Oljeprisen passerte 105 dollar fatet og gjennom 2022 nådde både gass- og strømprisene nye rekordnivåer.

Administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad er gjest i denne podkast-episoden - ett år etter invasjonen - og deler sine analyser av hvordan krigen har endret energimarkedene på kort sikt og energi-prognosene på lengre sikt.
- Olje-, gass- og kullproduksjonen i 2030, 2035 og 2040 vil være lavere enn slik det så ut før invasjonen. Tempoet i den grønne transformasjonen vil være avhengig av hvor raskt verden klarer å bygge ut sol og vind. Hvis vi tåler å være avhengig av Kina, så ser vi at kapasitet innen solkraft kommer til å øke årlig med over 1000 GW på 2030-tallet. Det er en femdobling i forhold til fjoråret da det ble installert 220 GW ny sol globalt, sier Rystad.

Våler, Bodø, Rendalen og Agder har våget å prioritere varmepumper, etterisolering, solceller og energistyringssystemer. Det belønnes de for nå.  

Da Agder fylkeskommune bygde nye Tvedestrand videregående skole i 2020, valgte de plusshus-standard med solceller, energibrønner, varmepumper og batterilagring.
- Faktisk kom forslaget om å bygge en skole som produserer mer strøm enn den bruker opp som et benkeforslag under den politiske behandlingen. Og det skal vi være veldig glad for i dag, sier Steinar Roppen Olsen, rådgiver i Bygg og eiendomsavdelingen i Agder fylkeskommune.
I juni og juli 2022 fikk Tvedestrand videregående skolen en strømregning på minus 138 000 kroner.

Da Energikommisjonen la frem rapporten Mer av alt – raskere, var en av hovedanbefalingen fra et flertall i utvalget at Norge bør sette et mål om minst 20 TWh energieffektivisering innen 2030.

For å få til det, trengs en betydelig innsats i alle fylker og kommer.
Noen går foran.

- En av flere kommuner som har imponert meg er Rendalen. Kommunen har 1700 innbyggere, men et gigantisk areal og mange bygg. I 2016 bestemte de seg for å bruke halve investeringsbudsjettet over fire år på energieffektivisering og energiproduksjon. Og de har kuttet forbruket med 1,5 millioner kilowattimer i året, sier nestleder i Norsk klimastiftelse, Anne Jortveit.

Høsten 2022 reiste hun rundt og besøkte fylker og kommuner som satser på energieffektivisering og egenprodusert energi. Gode eksempler fra blant annet Agder, Rendalen, Bodø, Våler er samlet i inspirasjonsheftet «Spar og produser mer energi».

Heftet er fullt av konkrete eksempler fra kommuner og fylker som har satt energieffektivisering og energiproduksjon i system.

- Her er det mange tiltak som enkelt kan kopieres og rulles ut i andre fylker og kommuner. Men en bremsekloss kan være mangel på politisk mot til å prioritere energisparing og energiproduksjon og som ikke har langsiktig nok perspektiv, sier Jortveit.

Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen har alle mer ambisiøse klimamål enn Norge. 

- Byen må gå foran fordi vi har muligheten til det. Byene kan utvikle transportsystem som er mindre bilbasert og bedre tilrettelagt for bane, buss, sykkel og gange. Vi kan teste systemer og verdikjeder for gjenbruk og deling, vi kan stille krav og vi kan engasjere næringslivet. Vi har mulighet til å være pilot for nye løsninger som etterpå kan rulles ut i stort hvis de fungerer, sier klimabyråd i Bergen, Ingrid Nergaard Fjeldstad.

Selv ønsker hun at Bergen skal bli en bedre sykkelby, hun ønsker nullutslippssone i sentrum, solkraftboom (bortsett fra kanskje på de historiske bygningene) og mange flere bruktbutikker. Hun vil utvikle byen uten å bygge ned naturen, og hun er ikke avvisende til vindkraft. 

- I en situasjon der Norge kan komme til å mangle kraft til å kutte utslipp, er det uheldig å ha mål om vekst i ny, grønn, kraftkrevende industri.  Enda mindre bør vi kaste penger etter den, mener leder av Energikommisjonen, Lars Sørgard.  

Onsdag 1. februar la Energikommisjonen frem rapporten «Mer av alt – raskere»
Et flertall av kommisjonens medlemmer mener at Norge bør sette et mål om å bygge ut 40 TWh ny fornybar kraft innen 2030. Leder av Energikommisjonen, Lars Sørgard, er verken sikker på om det er realistisk eller klokt.

I denne podkastepisoden går vi litt bak anbefalingen til Energikommisjonen og snakker om hvilke politiske mål – klimamål og næringspolitiske mål – som bidrar til å øke Norges energibehov.

Vi snakker om hvorfor Energikommisjonen legger vekt på at Norge er tjent med å handle kraft med landene rundt oss, hvorfor markedsløsninger bidrar til god ressursutnyttelse og hvorfor økt kraftproduksjon styrker Norges kraftbalanse og reduserer strømprisene.

Sammenhengen mellom klimamål og energibehov
Tiden tikker fort mot 2030, og Sørgard legger vekt på at det for alvor er blitt tydelig hvor mye klimamål betyr for energibehovet, og at andre ønsker kan måtte vike. 
- Å rense eksisterende industri eller transportsektoren kutter utslipp. En ny batterifabrikk gjør ikke det. En næringsminister som løper rundt med penger til ny, grønn industri, jobber jo litt i motstrid med en olje- og energiminister som skal få en kraftbalanse til å gå i hop, sier Sørgard.  

- EU og USA frontkolliderer i synet på hvilken politikk som skal drive det grønne skiftet. EU mener USA forrykker handelsbalansen og dette kommer til å bli en viktig sak gjennom 2023. I tillegg vil mye av den energi- og klimapolitiske diskusjonen dreie seg om energipriskrisen, om hvordan strømmarkedet skal fungere fremover, om implementering av hele klimapakken Fit for 55, og om politikken som skal sørge for at EU klarer å gire kraftig opp innen sol- og vindkraft, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. 

I denne podkast-episoden snakker han med podkast-vert Kirsten Å. Øystese og de store energi- og klimapolitiske sakene på EUs agenda i 2023. 

- Jeg gikk skeptisk inn i forskningen og er fremdeles skeptisk. Jeg håper vi klarer å bremse klimakrisen uten å ta i bruk teknologier som manipulerer klimasystemene, sier forsker ved NTNU, Helene Muri.

Klimafiksing eller klimamanipulering handler om å aktivt påvirke klimasystemet med mål om å bremse den globale oppvarmingen. Den mest lovende teknologien innebærer å sende partikler opp i stratosfæren som skal skjerme for solinnstrålingen. Inspirasjonen kommer fra vulkanutbrudd – der historien har vist at de voldsomste vulkanutbruddene – de som har sendt millioner tonn svoveldioksid ut i atmosfæren – har hatt en nedkjølende effekt på klimaet.

Muri mener forskningen er flere tiår unna å kunne tas i bruk i en skala som kan ha effekt på det globale klimasystemet, og helst håper hun at det aldri blir nødvendig. Men i USA forsøker et lite oppstartselskap å kommersialisere klimafiksing. Selskapet tilbyr kunder å kjøpe små doser svoveldioksid, som de etterpå sender opp i lufta med ballonger. Initiativet har skapt sterke reaksjoner – ikke minst fra forskningsmiljøene.

- Det er altfor prematurt. Jeg synes det er skummelt at aktører eksperimenterer på egenhånd, sier Muri.

Fascinerende og skummelt er det også at det ikke finnes lovverk eller retningslinjer som regulerer hvem som kan ta klimafiksingsteknologiene i egne hender.
- Kanskje blir en av konsekvensene av initiativet til oppstartsselskapet i USA at vi får på plass noe vi forskere har vært opptatt av lenge – nemlig styringsorganer, regler og lovverk, sier Muri.

- Vi er optimistiske med tanke på at vi teknisk skal klare å transportere hydrogen i rør fra Norge til Tyskland, sier programleder for bærekraftig utvikling i Gassco, Svein-Erik Losnegård.

Norge har et nesten 9000 kilometer langt gassrørsystem. I dag forsyner det EU og Storbritannia med fossil gass. Men interessen for transport av både hydrogen og CO2 i rør, er økende.

I denne podkast-episoden snakker podkast-vert Kirsten Å. Øystese med Losnegård i Gassco om mulighetene og barrierene knyttet til å transportere hydrogen i CO2 i rør. 

- Som deltaker i det tysk/norske-hydrogensamarbeidet vurderer vi muligheten for hydrogentransport gjennom nye rør, gjennom eksisterende rør og gjennom en kombinasjon av nye og eksisterende rør. Teknisk har vi ikke avdekket noen showstoppere, men en slik etablering er avhengig av at det er en verdikjede med selgere og anlegg for produksjon av hydrogen på norsk side og mottaksanlegg og kunder på tysk side, sier Losnegård.

Gitt at det er et marked for hydrogen ser Gassco det som realistisk å ha på plass rørkapasitet i 2030.

- Vi ser det som realistisk at det kan produseres og eksporteres mellom en halv og én million tonn hydrogen i 2030 og at produksjonen kan øke til mellom 2,5 og 3 millioner tonn over en tiårsperiode. Vi tror det i hovedsak vil være hydrogen fra gass med CCS i starten men at det kan tas inn fornybart hydrogen fra Norge etter hvert og også langs røret - fra Danmark, Nederland og Tyskland.

Transport av CO2- da primært motsatt vei – fra Tyskland til Norge –er også noe Gassco vurderer potensialet for.