Energi og Klima

- Jeg blir møtt med både frustrasjon og vantro når jeg forteller selskap som trenger nettkapasitet, at beklager, det er ikke tilgjengelig kapasitet før i 2030 eller 2040, sier storkundekontakt i nettselskapet Lede, Thea Øverli. 

Skal Norge mer enn halvere klimagassutslippene innen 2030 og etablere nye arbeidsplasser, trenger både gamle og nye industri-aktører strøm.
Problemet er bare at etterspørselen etter nett har eksplodert på kort tid samtidig som kapasiteten i strømnettet mange steder er sprengt.

- Vi har sikret oss 25 MW, forteller forretningsutvikler i Esso Norge, Øyvind Rudberg. 
Esso Norge med partnere ønsker å starte opp produksjon av grønt hydrogen på Slagentangen for å tilby drivstoff til skipsfarten. 25 MW er nok til første fase, men til fase to vil selskapet ha behov for 75 MW og på noe lengre sikt kan effektbehovet passere 300 MW. 
Petrokjemiselskapet Ineos står i samme nettkø som Esso Norge.
Ineos har ambisjoner om å redusere klimagassutslippene fra egen virksomhet.

- Uansett hvilke teknologier vi velger for å redusere egne utslipp, trenger vi strøm, sier prosjektdirektør i Ineos, Nils Eirik Stamland. 

Alle kunder som ønsker mer enn 1 MW effekt innenfor nettområdet til nettselskapet Lede i Vestfold og Telemark havner i køen til storkundekontakt Thea Øverli. Og i den køen er det nå omtrent 50 kunder som til sammen ønsker mye mer nett enn det som er tilgjengelig. 
- Vi vil ikke ha nett til alle som ber om det og da må det gjøres noen valg. Men det er en prioritering vi som nettselskap - som skal behandle alle kunder likt - ikke kan gjøre, så den prioriteringen må tas politisk, sier Thea Øverli.

- For å si det på byråkratspråk: Det kommer til å bli krevende for Norge å implementere EUs nye klimapolitikk raskt nok, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. 

For snart to år siden - i juli 2021 - la EU Kommisjonen frem den store klimapolitikkpakken Fit for 55 som skal sørge for at EU kutter utslippene med 55 prosent innen 2030.

Det aller meste av innholdet i Fit for 55 er vedtatt og nå er det Norges tur til å si ja til den forsterka klimapolitikken.

I denne podkast-episoden oppsummerer vi det viktigste som har skjedd i EU innen klima og energi første del av 2023 og ser fremover mot neste halvår.

- Min rolle har vært å levere kunnskap. Ikke lage politikk. Men jeg mener vi har levert nok kunnskap til at politikerne burde gjort mer, sier klimaforsker ved Universitetet i Bergen/Bjerknessenteret Eystein Jansen. 

I 1987 skrev Eystein Jansen en kronikk der han advarte om konsekvensene av global oppvarming. Noen leste nok teksten med interesse, men den skapte ingen bølge av politisk handling eller folkelig klimaengasjement. I dag har klimaforskningen og kunnskapen om klimaendringene en større plass i politikk og samfunn.
- Det er en annen bevissthet nå om at det er viktig å gjøre noe og at det haster. Særlig næringslivet tar dette inn over seg. Der synes jeg det har skjedd mest de siste ti årene og det gjør meg litt optimistisk, sier Jansen. 

Han var første direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og har bidratt inn i arbeidet til FNs Klimapanel. I dag er han visepresident i Det europeiske forskningsrådet (ERC). 

Selv om det er mye mer kunnskap om klimaendringene og konsekvensene av dem i dag enn for tretti år siden, er han bekymring for at manglende handling vil ta oss til mellom 2,5 og 3 graders global oppvarming. 
- Da har denne generasjonen gitt de neste generasjonene en forferdelig arv, sier Jansen.

Etter en vinter og vår med rekordmye snø i deler av landet, har flomvarslene stått i kø i mai. Med klimaendringene kan snøsmelte-flommene avta, mens intenst, kortvarig regn vil øke. Tørkeperiodene vil også bli lengre.  

I denne podkast-episoden snakker forsker ved hydrologisk avdeling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Trine Jahr Hegdahl om årets flomfare og hvordan flomfaren og faren for lengre tørkeperiode endrer seg når klimaet blir varmere og våtere, og om behovet for å være forberedt. 

Historien om karbonfangst og -lagring er en historie om stor optimisme og minst like store skuffelser.

Men skal verden redusere utslippene til netto null innen 2050 er det vanskelig å se hvordan det skal gjøres uten at karbonfangst og -lagring (CCS) spiller en viktig rolle.

I denne podkast-episoden dykker vi ned i det som av mange omtales som Norges viktigste klimaprosjekt. 

Forskningssjef ved Sintef og en av Norges fremste eksperter på CCS, Mona Mølnvik drar oss gjennom historien fra ideen om karbonfangst ble født på 80-tallet og frem til i dag.

Tor Gautestad, driftssjef ved karbonfangstanlegget på Heidelbergs sementfabrikk gir oss en status fra Brevik. Og utviklingssjef i renovasjonsselskapet BIR i Bergen, Stian Halland, forteller hva som må til for å få på plass et karbonfangst-anlegg på Bergens største utslippspunkt – avfallsforbrenningsanlegget.

Har du tips til gjester eller temaer til Energi og Klimas podkast?
Send en mail til kirsten@klimastiftelsen.no 

- Etter flommen sommeren 2021 var sommeren 2022 rekordvarm. Nå ligger deler av Europa an til å få en ny dramatisk tørkesommer. Det skaper problemer for landbruket og vi ser også helt nye konflikter som oppstår i kjølevannet av de problemene som klimaendringene skaper, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 

I denne podkast-episoden med oppdatering fra EU er vi også innom:
- Kampen om vannkraftens rolle i det grønne skifte 
- Klimamål for 2040
- Regulering av metanutslipp
- Norges behandling av CBAM 

- Skal vi ta klimamålene på alvor må vi bygge ut 13,3 TWh vannkraft, 13,3 TWh solkraft og 13,3 TWh vindkraft innen 2030, sier fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove Skorpen.

Hvis Norges klimagassutslipp skal være 55 prosent lavere i 2030 enn hva de var i 1990, må det investeres betydelig i ny kraftproduksjon og nytt strømnett. Ifølge Pareto Securities analyser summerer investeringsbehovet seg til 420 milliarder kroner.
- Og det er kun i kraft og nett. Energieffektivisering, batterier, hydrogen kommer i tillegg, sier Skorpen.

Investeringene fordeler seg på 160 milliarder kroner i strømnett, 106 milliarder kroner i solkraft, 87 milliarder kroner i vannkraft og 67 milliarder kroner i vindkraft.
- Norges satsing på offshore vind er liten, stusselig og langt frem i tid. Så hvis vi mener alvor med klimamålene må onshore vind tilbake for fullt, sier Skorpen.

Mangler ikke på investeringsviljen

Ifølge Skorpen er interessen i fornybarnæringen for å investere i ny kraft massiv og selskapene har nødvendig kapital og kompetanse. Men myndighetene bremser næringen.

- Skatteskjerpelser i form av grunnrenteskatt og høyprisbidrag er ikke rett medisin når det vi trenger er økte investeringer. I tillegg tar konsesjonsbehandlingene altfor langt tid – særlig innen vann- og vindkraft, sier Skorpen.

- Jeg vil trille ballen tilbake til regjeringene som stadig øker havvind-ambisjonene med beskjed om at hvis målene skal nås, må de levere en plan for hvordan strømnettet skal ta imot kraften.  I tillegg må tempoet i myndighetenes godkjenningsprosesser opp, sier Christina Aabo i Aabo Energy. 

På havvind-toppmøte i Oostende i april, økte Nordsjølandene, med Danmark og Belgia i spissen, nok en gang havvind-ambisjonene. Europa har i dag 30 GW offshore vindkraft installert. Nå er målet at kapasiteten skal økte til 120 GW innen 2030.

- Det er rett og slett ikke realistisk, sier Christina Aabo.

Hun har jobbet i vindkraft-industrien i tre tiår og vært i selskaper som Ørsted, Vestas og Suzlon Wind Energy. Fra 2012 til 2022 var hun forsknings- og utviklingssjef i Ørsted – verdens ledende offshore havvind-produsent.

Selv om klimakrisen og krigen i Ukraina har bidratt til at de politiske ambisjonene øker, ser Aabo at det i dag er for mange utfordringer som står i veien for ambisjonene. I tillegg til at det ikke er noen plan for hvordan strømnettet kan ta imot kraften og myndighetsarbeidet knyttet til å lyse ut områder og godkjenne utbyggingstillatelser, er også manglende lønnsomhet i verdikjeden en utfordring.  
- Turbinprodusentene strever med røde tall. De store turbinprodusentene som Vestas, Siemens Gamesa og GE strever, men de vil klare seg. Disse selskapene er rett og slett too big to fail. Verre kan det være for noen av turbindprodusentenes leverandører og deres underleverandører, sier Aabo.

I fjor advarte hun om at havvindnæringen er grunnleggende syk der «ingen tjener penger».
Siden den gang er det blitt verre.  

I samtalen er vi innom:

• Hvem tjener penger og hvem tjener ikke penger i havvind?
• Hva må til for at de politiske havvind-ambisjonene skal nås?
• Hva skal til for at havvind blir lønnsomt for alle aktørene i verdikjeden?
• Hvilken rolle spiller Kina?

- Til de som forventer at flytende havvind kommer til å forbli en dyr teknologi, har sjefforsker ved Sintef og leder av forskningssenteret NorthWind, John Olav Giæver Tande ett budskap:
- La oss snakkes når vi har installert 10 GW. Da tror jeg vi vil se et helt annet kostnadsbilde.

- Det kan godt tenkes at du knapt vil finne noe gassmarked i EU allerede i 2045 dersom unionen lykkes med poltikken den nå fører. Men det er en del ukjente i den likningen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

I denne ukas podkast får du en ny oppdatering fra Brussel. 

Vi er innom CBAM, nytt fornybarmål for 2030, atomkraftens plass i kraftmarkedet, gassens fremtid, omstilling i transportsektoren og valget i 2024.