Energi og Klima

– Det er lett for en kommune å tenke at deres små inngrep ikke betyr så mye. Men det gjør de. Det er summen av alle inngrep som gjør at naturen bygges ned, bit for bit, sier forskningssjef ved Nibio, Gunnhild Søgaard.

Nedbygging av natur har store konsekvenser for plante- og dyrelivet. I tillegg fører det til store utslipp av klimagasser.

- Avskoging alene gir et årlig utslipp på ca. 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene rapporterer vi til FNs klimakonvensjon hvert år. Men fordi klimagassregnskapet for arealbruksektoren både inneholder utslipp og opptak, kamufleres utslippene på et vis av skogens store CO2-opptak, sier Søgaard.

Forskningssjefen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) leder arbeidet med det nasjonale klimagassregnskapet for arealbruksektoren.

I denne podkasten forteller Søgaard hvordan klimagassregnskapet for arealbruksektoren er bygd opp.
Hvordan utslippene og opptakene i sektoren har endret seg siden 1990.
Hvorfor vi ligger dårlig an mot målet om netto null utslipp og hvorfor arealnøytralitet ikke nødvendigvis er så nøytralt som det høres ut som.

- Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende for å si det forsiktig, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. 

- Jeg er super-entusiastisk for havvind. Men vi vil i praksis ikke ha havvind av betydning i Norge før etter 2030.

Skal vi nå klimamålene er vi helt avhengig av mer vindkraft på land, sier administrerende direktør i Norwea, Åslaug Haga.

- De fleste følelser kan fungere som en positiv drivkraft, sier Thea Gregersen. Hun forsker på hvilke følelser vi har knyttet til klimaendringer og på sammenhengen mellom følelser og handling. 

• Hvorfor er unge mennesker mer bekymret for klimaendringene enn eldre?
• Hvorfor er kvinner mer bekymret enn menn?
• Hvorfor føler noen mer på sorg eller sinne enn på bekymring over klimaendringene?
• Og er det slik at de som er mest bekymret for klimaendringer tar mer klimavennlige valg enn de som ikke bekymret seg?

Thea Gregersen forsker på klimapsykologi ved Institutt for samfunnspsykologi og Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen.

- LOs kompromiss-vedtak var viktig for Støre-regjeringen. Hadde LO gått inn for mindre kraftsamarbeid med Europa eller sterkere inngripen i strømmarkedet, ville LO havnet nærmere Sp og Rødt og det ville gjort det vanskeligere for Støre, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.

I tillegg til LO-kongressens vedtak om olje- og kraftpolitikk, kommenterer Anders også Energi- og miljøkomiteens innstilling til energi-tilleggsmeldingen. 

 - Boikott av russisk olje rammer ikke bare Russland. Det rammer også EU selv. Derfor har det vært en intens dragkamp mellom EU-landene i denne saken, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 

Første dag av det ekstraordinære toppmøtet varte til langt på natt før EUs stats- og regjeringssjefer klarte å bli enige om den sjette sanksjonspakken mot Russland, der boikott av russisk olje var det desidert mest krevende tiltaket i pakken å enes om.
- Både de som har vært pådrivere for boikott av russisk olje og de som har vært mer skeptiske, har grunn til å være fornøyd med at EU klarte å komme til enighet i en svært krevende sak, sier Ask. 

Fra 30. mai og fem dager til ende pågår det som gjerne omtales som Norges største politiske verksted. 
LO-kongressen samler 315 delegater fra hele landet som representerer 25 forbund og 970 000 medlemmer.

I forkant av kongressen snakker vi i denne podkast-episoden med LO-topp, Are Tomasgard om de klima- og energipolitiske sakene som skal behandles og det engasjementet og de sterke følelsene disse sakene vekker. 

- Repower EU er et produkt av krigen i Ukraina. Det er EU-kommisjonens plan for å raskere fase ut russisk fossil energi og akselerere den grønne omstillingen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.  

Russlands brutale krig i Ukraina har ikke fått EU til å senke klima-ambisjonene. Snarere tvert imot.  Mens behandlingen av den omfattende politikkpakken Fit for 55 pågår, la EU-kommisjonen 18. mai frem planen som vil sette enda mer fart i energiomstillingen.  

«Hvis politikkepakken Fit for 55 er en tietasjes bygning, så er Repower EU den ellevte etasjen som legges på toppen», så EUs klimakommisær Frans Timmermans.

Når forvaltningsplanen for Barentshavet skal behandles i 2024 vil Norsk Polarinstitutt anbefale at iskanten flyttes sørover.
- Iskanten, eller iskantsonen som det i realiteten er, leverer viktige økosystemtjenester. Det er Norges lille regnskog, sier assisterende direktør ved Norsk Polarinstitutt, Ellen Øseth.

I denne podkast-episoden snakker podkastvert Kirsten Å. Øystese med Ellen Øseth, om:
- Hva som gjør Barentshavet unikt
- Hvorfor iskantsonen nord i Barentshavet er så verdifull
- Hvilke konsekvenser menneskelig aktivitet og ikke minst petroleumsaktiviteten har på natur- og miljøverdiene i Barentshavet
- Hvorfor Norsk Polarinstitutt mener at iskanten – som setter grensen for hvor langt nord det kan være petroleumsaktivitet i Norge – bør gå lengre sør enn den gjør i dag, og hvilke konsekvenser en eventuell flytting av iskanten sørover vil ha for Wisting- feltet og øvrig petroleumsaktivitet
Hvordan klimaet i Barentshav-området kommer til å endre seg mot år 2100 og hvilke konsekvenser det har for økosystemene

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen la i dag frem et forslag om å forby import av russisk råolje i løpet av seks måneder, og russiske raffinerte oljeprodukter innen året.

EU har hittil stått samlet om fem sanksjonspakker mot Russland. 

- Nå kommer sanksjonene som også får store konsekvenser for EU. Olje-boikott vil bli heftig diskutert mellom medlemslandene, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.