Energi og Klima

- Det som gir meg håp, er at hvis vi har politisk vilje – kan vi gjøre mye for barn og unge som vokser opp i dag, sier klimarådgiver Siri Luthen i Redd Barna.

Under klimatoppmøtet i Glasgow gikk Elizabeth Wathuti opp på talerstolen. Den 26 år gamle kenyanske miljø- og klimaaktivisten fortalte om hetebølger og skogbranner som rammer Algerie. Hun fortalte om flom i Uganda og Nigeria og om tørre elver og tapte avlinger i hjemlandet Kenya. Hun ba verden åpne hjertene og handle – for barnas skyld – som har minst skyld i klimakrisen men som må leve med konsekvensene.                       

Verst for barn som allerede har det vanskelig
- Klimakrisen er forferdelig urettferdig. Den rammer generasjoner ulikt. Og den rammer land ulikt, sier Luthen.  

Redd Barna hjelper barn i over 120 land som er rammet av sult, fattigdom, krig og konflikter. Klimakrisen forverrer situasjoner for barn som allerede har det vanskelig.

I høst publiserte Redd Barna rapporten Born into the climate crises. Den viser hvor mye oftere barn født i 2020 vil oppleve hetebølger, tørke, flom, skogbranner og tapte avlinger i løpet av livet, sammenliknet med hva foreldre- og besteforeldre-generasjonen opplevde.

- Barn og unge må bli hørt
- På klimatoppmøtet i Glasgow ble det tatt små steg i riktig retning. Men innsatsen matcher overhodet ikke de krisene vi står overfor, sier Luthen.

Hun og Redd Barna jobber for at barn og unge i mye større grad må bli tatt hensyn til, hørt og inkludert i internasjonalt klimaarbeid.

- Det er deres fremtid dette gjelder. Og barn og unge har gode perspektiver på hva som må gjøres. De vet hva som skjer i deres lokalsamfunn når flommen kommer og bygningene raser. De vet hva som skjer når mor og far ikke kan dyrke jorda. Vi må høre på de som opplever klimaendringene. Og da har barn og unge viktige stemmer, sier Luthen.

Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO, Senter for klimaforskning, mener årets klimatoppmøte tar verden noen viktige skritt i riktig retning. 

Men på ett punkt er han kritisk til utfallet:
- Det åpnes opp for bruk av gamle kvoter. Det er uheldig. Det er en fare for at både land og kanskje særlig bedriftsmarkedet vil benytte seg av  kvoter med en tvilsom klimaeffekt for å oppnå karbonnøytralitet. Jeg skulle helst sett at det ikke ble åpnet for å overføre disse gamle kvoter, sier Kallbekken. 

I denne podkasten oppsummerer han hovedpunktene fra COP26 og ser også frem mot kommende klimatoppmøter der han tror spørsmålet om finansiering av klimatilpasning og "tap og skade" kommer til å bli vektlagt mer - ikke minst som en følge av enda mer synlige og alvorlige konsekvenser av klimaendringene. 

For å nå Norges klimamål for 2030 må utslippene i snitt kuttes med over 7 prosent hvert eneste år.  Nå blir det SVs jobb å presse AP/SP-regjeringen til større utslippskutt allerede fra 2022.  

Mandag 8. november la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem regjeringens justerte statsbudsjett.
For en regjering som legger vekt på at klimapolitikken skal være rettferdig, vil det fremover være et kjernespørsmål hvordan tilstrekkelig prising av utslipp kan drive frem en nødvendig omstilling, uten å ramme skjevt.

- Jeg tror det er helt utelukket at SV kan være med på et budsjett som kutter utslippene mindre enn Solberg-regjeringen, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.

- Egentlig må vi slutte å sammenlikne med forrige regjering eller det som ble gjort i går og i forgårs, for det var altfor lite. Nå må vi opp i et helt annet tempo enn det vi har sett før, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars Henrik Paarup Michelsen.

I samtale med programleder Kirsten Å. Øystese, kommenterer Anders og Lars Henrik de viktigste klima- og energipolitiske prioriteringene i regjeringens justeringer av statsbudsjett.

- Skal verden ha en sjanse til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader må den rike delen av verden nå nullutslipp mange år før 2050, sier Sverre Alvik, leder for energiomstilling i DNV.

Ett av Boris Johnsons hovedmål for klimatoppmøtet i Glasgow, er å samle politisk oppslutning og innsats for å sørge for at målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader er innenfor rekkevidde.

Da må rike land øke ambisjonene og innsatsen, mener Alvik.

- Vi må gå vekk fra koblingen om at nullutslipp i 2050 er i tråd med målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. For rike land og rike regioner er ikke dette nok. Europa og Nord-Amerika må nå netto null i 2042 og Kina må redusere sine utslipp med 98 prosent innen 2050, sier han.

DNV har de siste fem år lagt frem sin analyse «Energy Transition Outlook».
Hvert år har analysen vist at verden ikke er på vei mot å nå målene i Paris-avtalen.

I den ferske analysen «The Pathway to net zero emissions» viser DNV hva som er gapet mellom hvor verden er på vei, og hva som må til for å nå netto null utslipp globalt i 2050. 

- Det er gått tre år siden FNs klimapanel la frem sin 1,5-graders rapport. I løpet av disse tre årene har vi ikke beveget oss i riktig retning, bortsett fra en tilfeldig nedgang i utslippene på grunn av pandemien. Det betyr at vi har dårlig tid, sier Alvik.

DNVs konklusjon er at netto null utslipp er mulig med kjent teknologi. Energisystemet i et netto null samfunn vil være rimeligere enn dagens energisystem. Men dagens politikk er utilstrekkelig. Slik utviklingen er nå, er netto null utslipp globalt innen 2050 definitivt ikke den mest sannsynlige utviklingen og uten kraftig handling de nærmeste årene vil 1,5 graders målet forsvinne utenfor rekkevidde.

- Det viktigste med årets klimatoppmøte er hva land melder inn at de vil bidra med for å nå målene i Parisavtalen. I tillegg er jeg spent på om man denne gang kommer i mål med forhandlinger som har strandet to ganger tidligere, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO senter for klimaforskning.

31. oktober starter klimatoppmøtet COP26 i Glasgow.
Det som er spesielt i år, er at alle land er forpliktet til å melde inn nye forsterkede bidrag for å nå målene i Parisavtalen.
- Kina står for nærmere 30 prosent av globale utslipp, så hva de melder er særlig interessant og avgjørende, sier Kallbekken.

Han har deltatt på en rekke klimatoppmøter tidligere. I denne podkasten forklarer han hva som er de viktigste forhandlingssakene på COP26, hvordan forhandlingene foregår, hvilken rolle vertsnasjonen spiller, hvorfor klimatoppmøtet i København ble ansett som en fiasko mens toppmøtet i Paris ble en suksess, hvilke land som er bremseklosser i forhandlingene og hva vi må se av resultat etter COP26 for å kunne kalle årets klimatoppmøte vellykket.

Etter koronakrisen har EU fått en ny krise i fanget: Energikrisen. Den er det ingen umiddelbar løsning på.
- Situasjonen er veldig alvorlig i veldig mange EU-land, sier Alf Ole Ask, Energi og Klimas korrespondent i Brussel.

Energiprisene er rekordhøye, og ligger an til å holde seg høye gjennom vinteren.
Denne uka er det toppmøte i EU der alle EUs statsledere er ventet til Brussel.

Skal EU nå sine klimamål, må den akutte energikrisen håndteres uten å svekke eller forsinke arbeidet med å få vedtatt og iverksatt politikk som trengs for å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 og for å nå målet om klimanøytralitet innen 2050.

Sentralt i EUs klimapolitikk er at fossil energi – som gass – skal fases ut. Også kjernekraften er på vei ut av energimiksen, blant annet i Tyskland, mens i andre EU-land har energikrisen ført til at atomkraften har fått et bedre rykte enn hva den hadde.  

- Diskusjonen om gassens rolle i overgangen til 2050 og ikke minst atomkraftens rolle i det grønne skiftet kommer til å bli interessant og en het sak fremover, forteller Ask.

Hør hele samtalen med programleder Kirsten Å. Øystese i denne ukas podkast.

For ZERO-leder Sigrun Aasland er det en selvfølge at en rettferdig klimapolitikk også kan være effektiv.

- Teknologien finnes. Problemet er at de fossile løsningene er billigere. Vår jobb er å peke på og dytte frem de konkrete løsninger og synliggjøre barrierene som står i veien for at de blir tatt i bruk, sier Aasland.

6. september 2021 begynte hun som daglig leder Miljøstiftelsen ZERO.
Hun kan ikke tenke seg noe viktigere å jobbe med akkurat nå.
- Det er egentlig ikke noe annet vi kan lykkes med om vi ikke klarer å få ned klimagassutslippene. Og det må skje fort. Vi har dårlig tid og da må vi få til en klimapolitikk som både er ambisiøs og effektiv, og samtidig rettferdig. Det er viktig å ha folk med, sier Asland.

I denne podkasten forteller Aasland hvordan ZERO jobber for å fremme konkrete klimaløsninger, hvilke forventninger hun har til ny regjering og hva miljøstiftelsen kommer til å prioritere de kommende årene. 

- Hvis vi kan blande inn 20-30 prosent ammoniakk i eksisterende skip og øke andelen etter hvert som drivstoffet blir mer tilgjengelig, vil det ha større effekt enn å utvikle én båt som går 100 prosent på ammoniakk, sier salgssjef i Wärtsila Norge, Cato Esperø.

20 000 – 30 000 store skip i internasjonal trafikk seiler i dag med en motor fra Wärtsila. Dette er motorer som utelukkende brenner fossilt drivstoff.

I forkant av COP26 har mer enn 150 selskaper og organisasjoner signert et opprop der budskapet er at verdens skipsfart kan bli utslippsfri innen 2050. Wärtsila er ett av selskapene som har signert oppropet.

- Utslippsfri skipsfart er mulig innen 30 år. Hydrogen kommer til å bli brukt på kortere distanser, og grønn metanol kan være en god løsning i en overgangsfase, men skal vi ha et karbonfritt alternativ til dagens drivstoff, er ammoniakk alternativet som kan ta oss raskest og billigst til målet, sier Esperø.

I sommer gjennomførte motorprodusenten en vellykket fullskala test hvor det ble benyttet et blandingsdrivstoff av 70 prosent ammoniakk og 30 prosent diesel.

- Vårt mål er at innen to år skal alle motortyper kunne benytte ammoniakkblandinger i eksisterende skip med minst mulig ombygging. Vi har ikke tid til å vente på at eksisterende skip byttes ut med nybygg. Vi er avhengig av at også eksisterende skip og skip som bygges i dag kan bruke karbonfrie drivstoffer, sier Esperø.

Det norske folk har stemt for å skifte ut regjeringen Solberg. 

I denne podkasten oppsummerer ansvarlig redaktør i Energi og Klima Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk Klimastiftelse Lars Henrik Paarup Michelsen og programleder Kirsten Ånestad Øystese klimavalget 2021 og snakker om hva som møter den nye regjeringen og hva vi kan forvente at de leverer av energi- og klimapolitikk. 

- Selskaper som ønsker å operere innenfor målene i Parisavtalen kan ikke ha mindre ambisiøse mål enn netto null utslipp i 2050, sier Hanne Løvstad, leder for bærekraft og klimarisiko i PwC.

Årets Klimaindeks fra PwC viser at kun fire av Norges 100 største selskaper har kuttet utslippene de siste tre årene i tråd det med som er nødvendig for å nå målene i Parisavtalen.

- Det er ganske skuffende. Næringslivet må være en drivkraft i omstillingen og ha minst like ambisiøse klimamål som Norge, sier Løvstad.

Å begrense den globale oppvarmingen i tråd med målene i Parisavtalen innebærer at utslippene må halveres innen 2030 og nå netto null innen 2050. I denne podkasten snakker Løvstad med programleder Kirsten Ånestad Øystese om hva vi må kunne forvente at næringslivet bidrar med og hvor langt unna Norges 100 største selskaper er å innfri disse forventningene i dag.

Kun fire av Norges 100 største selskaper kutter utslippene tilstrekkelig

PwCs klimaindeks viser at et stort flertall av selskapene har klimaregnskap, men kun 31 av selskapene har vedtatt mål for utslippskutt som er i tråd med målene i Parisavtalen og altså ikke mer enn fire selskaper – Posten, Schibsted, Storebrand og Vinmonopolet – har kuttet utslippene tilstrekkelig tre år på rad til å få topp-score i PwCs klimaindeks.